Bakgrunn: Store forskjeller i sykefravær: - Tror mødre føler de må ta vare på familien - NRK
9,8 prosent. Så høyt var det legemeldte sykefraværet blant kvinner med barn under seks år i andre kvartal 2026. Menn i samme situasjon lå på 3,9 prosent. Mødrene hadde altså to og en halv gang så høyt fravær. Kvinner har høyere sykefravær enn menn uansett familiesituasjon, men avstanden er størst blant foreldre med små barn.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Portalsiden viser NAVs sykefraværstall etter kjønn, alder, fylke, sektor og diagnose. Tallene om foreldre og barn i denne artikkelen står ikke der. De kommer fra SSB, og vi lenker til dem hos SSB.
Kvinner har nesten dobbelt så høyt fravær, mødre enda mer
Det legemeldte sykefraværet var 7,5 prosent for kvinner og 4,1 prosent for menn i andre kvartal 2026, ifølge både NAV og SSB. Det er utgangspunktet. I september koblet SSB sykefraværet mot familiestatistikken, og da ser man hvor forskjellen sitter.
Når tallene kom:
- NAV publiserte sist sykefraværsstatistikken 4. september 2026, med tall til og med andre kvartal 2026. Faktaportalen hentet dem sist 11. oktober 2026.
- SSB publiserte tabell 14929 og 14930 med andre kvartal 2026 den 3. september 2026, og analysen «Mødre har det høyeste sykefraværet» 11. september 2026.
| Familiesituasjon | Kvinner | Menn |
|---|---|---|
| Ingen barn under 18 år | 7,0 % | 4,2 % |
| Ett barn | 8,9 % | 4,1 % |
| To barn | 7,9 % | 3,7 % |
| Tre barn eller flere | 8,6 % | 4,2 % |
| Yngste barn 0-5 år | 9,8 % | 3,9 % |
| Yngste barn 6-17 år | 7,4 % | 4,0 % |
Legemeldt sykefravær for lønnstakere 16-69 år, 2. kvartal 2026. Kilde: SSB tabell 14929 og 14930.
For kvinner gir barn et tydelig hopp, fra 7,0 prosent uten barn til 8,9 prosent med ett barn. For menn står tallet nesten stille, og det er litt lavere med barn enn uten. Det er dette mønsteret NRK først omtalte som at barn har «motsatt effekt» for menn.
Antall barn betyr mindre enn man skulle tro. For kvinner er fraværet høyest med ett barn og lavest med to, og SSB peker på smitte i barnehagen som en mulig forklaring. For menn er forskjellene små: lavest med to barn, 3,7 prosent, og 4,1-4,2 prosent ellers.
Over tre ganger så høyt blant de yngste
Den mest oppsiktsvekkende kontrasten finner SSB blant foreldre i 20-årene. Mødre mellom 20 og 29 år hadde 14,1 prosent legemeldt sykefravær, mot 4,1 prosent for fedre i samme alder. Det er 3,4 ganger så høyt. Blant kvinner og menn i 20-årene uten barn var tallene 5,5 og 3,0 prosent.
Her ligger også en viktig forklaring. NAV har tidligere beregnet at sykefravær under graviditet står for 38 prosent av kjønnsforskjellen i sykefravær blant 20-39-åringer, i analysen Sykefravær blant gravide. Den analysen bygger på tall fra 2014, så andelen kan ha endret seg. Mange mødre i 20-årene får flere barn, og fravær under en ny graviditet havner da i mødrenes tall. SSBs tabeller skiller ikke ut gravide, så hvor mye av de 14,1 prosentene dette utgjør i dag, vet vi ikke.
Barn gjør ikke nødvendigvis menn friskere
At fedre samlet sett har litt lavere sykefravær enn menn uten barn, 4,0 mot 4,2 prosent, er lett å lese som at farskap beskytter. Tallene for de yngste peker motsatt vei. I 20-årene har fedre høyere fravær enn barnløse menn, 4,1 mot 3,0 prosent.
Den samlede forskjellen handler derfor trolig mer om hvem som er i gruppene enn om hva barn gjør med menn. «Menn uten barn under 18 år» er en blandet gruppe: unge menn som ennå ikke har fått barn, men også eldre menn hvis barn har flyttet ut. Sykefraværet stiger med alderen, og det trekker trolig snittet for barnløse menn opp.
Seniorforsker Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet peker på seleksjon som en del av forklaringen: de friskeste mennene er oftere de som får barn, sier han til NRK. Det betyr at barna ikke nødvendigvis er årsaken til at fedre har lavt fravær. SSBs tall kan ikke skille mellom disse forklaringene, for tabellene sier hvem som er syke, ikke hvorfor.
Enslige mødre har høyest fravær av familietypene
Enslige foreldre har høyere sykefravær enn foreldre som bor i par, 8,9 mot 5,9 prosent. Enslige mødre ligger høyest av familietypene i SSBs tabell, med 10,2 prosent. Mødre i par har 8,1 prosent. For menn er bildet det samme, men på et lavere nivå: enslige fedre har 5,2 prosent, fedre i par 3,9 prosent.
Gapet har vokst på ti år
Sykefraværet har økt for alle familietyper det siste tiåret, men ikke like mye.
| Andre kvartal | Mødre, yngste barn 0-5 år | Fedre, yngste barn 0-5 år | Forskjell |
|---|---|---|---|
| 2016 | 7,0 % | 3,1 % | 3,9 prosentpoeng |
| 2019 | 7,5 % | 3,2 % | 4,3 prosentpoeng |
| 2022 | 8,0 % | 3,5 % | 4,5 prosentpoeng |
| 2026 | 9,8 % | 3,9 % | 5,9 prosentpoeng |
Kilde: SSB tabell 14930.
Fraværet blant mødre med små barn har økt med 2,8 prosentpoeng, fedrenes med 0,8. Nesten to tredeler av økningen for mødrene har kommet etter 2022. Tallene sier ikke hvorfor, men de viser at fraværet blant småbarnsmødre har økt langt mer enn blant småbarnsfedre, både i prosentpoeng og relativt: 40 mot 26 prosent.
Hva tallene ikke sier
Tabellene viser legemeldt sykefravær for lønnstakere, og de deler opp etter barn som bor i samme husholdning. De sier ingenting om fravær med egenmelding eller om sykt barn-dager, som ikke regnes som sykefravær. De sier heller ikke hvem som tar mest av omsorgsarbeidet hjemme. Forklaringer som dobbeltarbeid, belastning etter fødsel og at kvinner oftere jobber i helse og omsorg, er alle sannsynlige bidrag. Men de er forklaringer, ikke det tallene måler.
Kilder: SSB: Mødre har det høyeste sykefraværet, SSB tabell 14929, SSB tabell 14930, NAV: Sykefravær blant gravide, NAV: Sykefraværsstatistikk, NRK. NAVs sykefraværstall med grafer og tabeller finnes på faktaportalen.no/arbeid/sykefravaer, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.