2026-09-16

1 min lesing

Faktaportalen

Nordmenn pensjonerer seg stadig senere - menn venter over halvannet år lenger enn kvinner

Gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet var 66,53 år i 2025 (NAV PST080), opp fra 65,65 i 2015. Menn går av 1,58 år senere enn kvinner.

Foto: Matt Bennett / Unsplash

Gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet var 66,53 år i 2025, ifølge NAVs pensjonsstatistikk PST080. Det er nesten ett år høyere enn i 2015, da snittet lå på 65,65 år - en jevn økning som følger direkte av pensjonsreformen fra 2011.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Menn og kvinner slutter ikke samtidig

Tallene fra NAV viser en tydelig og stabil forskjell mellom kjønnene: i 2025 gikk menn av med pensjon ved i snitt 67,31 år, mens kvinner sluttet ved 65,73 år. Det er en forskjell på 1,58 år - ikke dramatisk i seg selv, men nok til å påvirke både opptjeningstid og samlet pensjon betydelig over et yrkesliv.

Gruppe mennesker i møte Foto: Austin Distel / Unsplash

Nesten ett år lenger i jobb siden 2015

Det mest interessante funnet er kanskje ikke selve tallet, men trenden bak det. På ti år har avgangsalderen økt fra 65,65 til 66,53 år - en økning på 0,88 år. Det henger sammen med pensjonsreformens fleksible uttak fra 62 år, som gir høyere månedsutbetaling jo lenger man venter med å ta ut pensjonen. Jo mer man utsetter avgangen, jo mer øker den samlede pensjonen - et sterkt insentiv som gradvis trekker gjennomsnittet oppover år for år.

Merk at avgangsalder her måler faktisk uttak av alderspensjon, ikke tidspunktet man slutter å jobbe i praksis - mange kombinerer fortsatt lønnet arbeid med delvis pensjonsuttak i en periode.

Er det bra at vi står lenger i jobb, eller bekymrer det deg at avstanden mellom kvinners og menns avgangsalder ikke krymper?


Kilde: NAV: Alderspensjon - statistikk (PST080, 2025). Grafer og tabeller finnes på faktaportalen.no/pensjon/avgangsalder, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: Sauda setter vilkår staten ikke stiller →

Den politiske tidslinjen har fått et kommunalt punkt: Sauda krever svar om eiere, kunder og lokal nytte før kommunestyret velger blant datasenter-søkerne til industritomta, og ber staten om en nasjonal plan. Elleve selskap presenterte seg, ti svarte ikke.

EnergiOppdatert

Datasentrenes økonomi: Menon-rapporten lagt ved siden av SSB og bransjen →

Verdiskapingsboksen på aktørsida viser nå tre kilder: SSBs 1,2 milliarder for 2024, Menons 3,2 milliarder for 2025 og bransjens egne 4,7 milliarder. Menon forklarer selv hvorfor tallene spriker. Nytt er også skatten driften gir, 700 millioner kroner, og SSBs ferske tall for verdiskaping per megawattime i 2024.

BloggNytt

Menon-rapporten: datasentrene skapte 3,2 milliarder i 2025. Slik henger tallene sammen med SSB, Teknologirådet og statsbudsjettet →

Regjeringens bestilte rapport om datasenterøkonomien er ute. Menon finner 3,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping, 600 ansatte hos operatørene og 1 800 årsverk med leverandørkjeden, 700 millioner i skatt og 94 prosent av verdiskapingen hos utenlandske eiere. Vi har lest de 113 sidene, holdt dem opp mot SSB, Teknologirådet og bransjens egne tall, og satt skatten inn i statsbudsjettet.

ArbeidOppdatert

Sykefravær: riktig kvartal og riktig dato →

Sykefraværssida sier nå hvilket kvartal tallene gjelder: NAV viser siste publiserte kvartal for alle år, og det er 2. kvartal 2026, ikke 4. kvartal 2025. Grafen over alle kvartaler viste menns tall, og viser nå totalen. Toppen viser når NAV sist publiserte sykefraværstallene.

BloggNytt

Mødre har høyest sykefravær →

Mødre med barn under seks år hadde 9,8 prosent legemeldt sykefravær i andre kvartal 2026, fedre 3,9. Blant de yngste foreldrene er gapet over tre ganger. Vi ser på hva SSB-tallene viser, og hvorfor påstanden om at barn gjør menn friskere bør tas med en klype salt.