Sysselsettingen varierer med hvor innvandrere kommer fra, og tre av fire sysselsatte i Norge jobber heltid. To ulike deler av samme bilde - begge sier noe om hvem som står i arbeidslivet, og hvor mye.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Landbakgrunn betyr mye
Det er et gap på over seks prosentpoeng mellom sysselsettingen blant innvandrere og resten av befolkningen i 2025. Blant innvandrere er 63,3 prosent i jobb, mens tilsvarende tall for befolkningen ellers er 69,5 prosent (SSB 09837). Men bildet er langt fra ensartet: innvandrere fra Norden, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand (VES-landene) hadde en sysselsettingsandel på 70,4 prosent i 2025 - nesten identisk med resten av befolkningen. Innvandrere fra andre land (IVE) hadde en andel på 58,3 prosent - et gap på 12,1 prosentpoeng mellom de to innvandrergruppene.
Det er mange grunner til at sysselsettingsandelen varierer mellom grupper - alt fra utdanning og språkkunnskaper til botid i Norge, diskriminering på arbeidsmarkedet og hvilke bransjer som rekrutterer bredt. Noen innvandrere er relativt nylig ankommet, noe som gjerne betyr lavere sysselsetting i de første årene. Andre har bodd her lenge og deltar i arbeidslivet på linje med norskfødte.
Redaksjonelt - Tallene viser et mønster som går igjen i mange europeiske land: innvandrere fra geografisk og kulturelt nærliggende land har høyere sysselsetting enn de som kommer fra fjernere regioner. Det er et funn som fortjener oppmerksomhet i den offentlige debatten om integrering og arbeidsmarkedspolitikk. Redaksjonell betraktning basert på SSB 09837. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Tre av fire jobber heltid - men kvinner fortsatt mye mindre enn menn
Ser man på tallene fra SSB er bildet todelt også her. I 2025 jobbet 75,4 prosent av alle sysselsatte heltid (SSB 08417). Blant menn jobber hele 83,1 prosent heltid. Blant kvinner er andelen 66,9 prosent - en forskjell på over 16 prosentpoeng. Det vil si at omtrent en av tre yrkesaktive kvinner i Norge ikke jobber full stilling, mot under en av fem menn.
Det er ikke slik at resten av arbeidsdagen er ledig for dem som ikke jobber heltid. Mange jobber det SSB kaller lang deltid - mellom 20 og 36 timer i uka. I 2025 gjaldt dette 302 000 av de 2 903 000 sysselsatte, i overkant av 10 prosent. En forskjell på over 16 prosentpoeng mellom kvinner og menn i heltidsandel speiler strukturer i arbeidsmarkedet som handler om alt fra hvilke yrker kvinner jobber i, til hvem som tar ut foreldrepermisjon og hvem som henter i barnehagen. Helse- og omsorgssektoren, der mange kvinner jobber, har lange tradisjoner for deltidsstillinger.
Hva tror du er den viktigste grunnen til at så mange kvinner jobber deltid sammenlignet med menn - er det et valg, en nødvendighet, eller noe annet?
Kilder: SSB 09837, SSB 08417. Grafer og tabeller finnes på faktaportalen.no/arbeid/aktive/landbakgrunn og faktaportalen.no/arbeid/aktive/arbeidstid, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.