2026-09-15

2 min lesing

Faktaportalen

81 TWh og 10,7 millioner tonn - hva betyr egentlig industrien for norsk energi og klima?

Norsk industri bruker mer strøm enn du kanskje tror - og slipper ut mer CO2 enn mange husker.

Foto: Reiseuhu / Unsplash

Norsk industri bruker mer strøm enn du kanskje tror - og slipper ut mer CO2 enn mange husker. Men bak tallene skjuler det seg et bilde som er mer nyansert enn den enkle historien om at industri er miljøversting.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Seks av ti industri-TWh går til en håndfull sektorer

Norsk industri brukte til sammen 81 TWh energi i 2024 - strøm, brensel og råstoff til sammen (NVE, SSB, 2024). Det er mye. Men det som virkelig overrasker, er hvor konsentrert forbruket er: hele 60 prosent av industriens energibruk går til det som kalles kraftforedlende industri - altså aluminiumsverk, ferrolegeringsverk og lignende tunge prosessindustrier som trenger enorme mengder elektrisitet for å fungere (NVE, SSB, 2024). Det er snakk om noen ganske få anlegg som til sammen bruker mer energi enn alle norske husholdninger.

Denne industrien er ikke spredt ut over hele landet slik de fleste tror. Den er klynget langs kysten, gjerne nær vannkraftverk, nettopp fordi tilgang på rimelig og stabil kraft er selve livsnerven i produksjonen.

Nesten 11 millioner tonn CO2 - men hvem slipper egentlig ut?

Industriens klimagassutslipp lå på 10,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2025 (SSB 13931, Miljødirektoratet). For å sette det i perspektiv: det er omtrent det samme som utslippene fra fem millioner personbiler kjørende i et helt år - nesten dobbelt så mange som det finnes personbiler i Norge. Likevel er det lett å glemme at norsk industri faktisk har kuttet betydelig over tid - mye takket være overgang til fornybar kraft og ny teknologi.

Det betyr ikke at alt er rosenrødt. Prosessutslipp - altså CO2 som frigjøres som en kjemisk bieffekt av selve produksjonen og ikke fra energibruk - er vanskeligere å kutte enn utslipp fra fossile brensler. Her er det fortsatt en lang vei å gå for mange bedrifter.

Redaksjonelt - Kombinasjonen av høyt energiforbruk og store utslipp gjør industrisektoren til et av de viktigste stedene å følge med på i det grønne skiftet. Tallene viser både hvor mye som allerede er gjort, og hvor mye som gjenstår. Redaksjonell betraktning basert på NVE og SSB (2024) for energibruk og SSB 13931 (2025) for utslipp. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hva tenker du - er det mulig å beholde kraftforedlende industri i Norge og samtidig nå klimamålene?


Kilder: SSB 13931 - Klimagassutslipp, NVE - energibruk, Miljødirektoratet - norske utslipp og opptak av klimagasser. Se interaktive grafer og alle datakilder på faktaportalen.no/energi/sektorer/industri og faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: Sauda setter vilkår staten ikke stiller →

Den politiske tidslinjen har fått et kommunalt punkt: Sauda krever svar om eiere, kunder og lokal nytte før kommunestyret velger blant datasenter-søkerne til industritomta, og ber staten om en nasjonal plan. Elleve selskap presenterte seg, ti svarte ikke.

EnergiOppdatert

Datasentrenes økonomi: Menon-rapporten lagt ved siden av SSB og bransjen →

Verdiskapingsboksen på aktørsida viser nå tre kilder: SSBs 1,2 milliarder for 2024, Menons 3,2 milliarder for 2025 og bransjens egne 4,7 milliarder. Menon forklarer selv hvorfor tallene spriker. Nytt er også skatten driften gir, 700 millioner kroner, og SSBs ferske tall for verdiskaping per megawattime i 2024.

BloggNytt

Menon-rapporten: datasentrene skapte 3,2 milliarder i 2025. Slik henger tallene sammen med SSB, Teknologirådet og statsbudsjettet →

Regjeringens bestilte rapport om datasenterøkonomien er ute. Menon finner 3,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping, 600 ansatte hos operatørene og 1 800 årsverk med leverandørkjeden, 700 millioner i skatt og 94 prosent av verdiskapingen hos utenlandske eiere. Vi har lest de 113 sidene, holdt dem opp mot SSB, Teknologirådet og bransjens egne tall, og satt skatten inn i statsbudsjettet.

ArbeidOppdatert

Sykefravær: riktig kvartal og riktig dato →

Sykefraværssida sier nå hvilket kvartal tallene gjelder: NAV viser siste publiserte kvartal for alle år, og det er 2. kvartal 2026, ikke 4. kvartal 2025. Grafen over alle kvartaler viste menns tall, og viser nå totalen. Toppen viser når NAV sist publiserte sykefraværstallene.

BloggNytt

Mødre har høyest sykefravær →

Mødre med barn under seks år hadde 9,8 prosent legemeldt sykefravær i andre kvartal 2026, fedre 3,9. Blant de yngste foreldrene er gapet over tre ganger. Vi ser på hva SSB-tallene viser, og hvorfor påstanden om at barn gjør menn friskere bør tas med en klype salt.