2026-09-15

2 min lesing

Faktaportalen

27,5 prosent av voksne har muskel- eller skjelettplager - flest kvinner

27,5 prosent av voksne nordmenn har muskel- eller skjelettplager, ifølge FHI/GBD - opp fra 25,2 prosent i 2015.

Foto: Jonathan Borba / Unsplash

27,5 prosent av voksne nordmenn - rundt 1,4 millioner mennesker - har en muskel- eller skjelettlidelse, ifølge FHI/GBD (2022). Det er ikke en liten gruppe - det er naboen, kollegaen, kanskje deg selv. Og andelen har økt jevnt de siste årene.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Fra 25,2 til 27,5 prosent på syv år

Andelen voksne med muskel- eller skjelettplager har økt fra 25,2 prosent i 2015 til 27,5 prosent i 2022 (FHI/GBD) - en økning på 2,3 prosentpoeng. Kvinner rammes klart hyppigere enn menn: 31,3 prosent av kvinnene har en slik lidelse, mot 23,7 prosent av mennene, et gap på 7,6 prosentpoeng.

Eldre par på tur Foto: Matt Bennett / Unsplash

Det er lett å tenke på ryggvondt som noe man bare "lever med". Men muskel- og skjelettlidelser står for om lag 25 prosent av alt legemeldt sykefravær i Norge, og er den nest største diagnosegruppen blant uføretrygdede: 14 prosent har en slik lidelse som hoveddiagnose (NAV, 2025) - bare psykiske lidelser er større.

Vanlig - men ofte mulig å jobbe med

Selv om muskel- og skjelettlidelser er utbredt og koster mye sykefravær, er mange i stand til å være helt eller delvis i jobb - særlig med tilpassede arbeidsoppgaver og ergonomiske tiltak. Tidlig behandling og aktiv rehabilitering gir ofte god effekt, og de fleste med slike plager havner aldri på uføretrygd.

Redaksjonelt - At andelen med muskel- og skjelettplager fortsetter å øke, samtidig som lidelsen er nest størst blant uføretrygdede, kan tyde på at forebygging og tilrettelegging på arbeidsplassen ikke følger med veksten i antall rammede. Redaksjonell betraktning basert på FHI/GBD og NAV. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Kjenner du noen - eller er du selv en av de 27,5 prosentene som lever med slike plager? Hva tror du skal til for å snu trenden?


Kilder: FHI: Muskel- og skjelettlidelser, NAV: Diagnoser bak uføretrygd. Grafer og tabeller finnes på faktaportalen.no/helse/muskel, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: Sauda setter vilkår staten ikke stiller →

Den politiske tidslinjen har fått et kommunalt punkt: Sauda krever svar om eiere, kunder og lokal nytte før kommunestyret velger blant datasenter-søkerne til industritomta, og ber staten om en nasjonal plan. Elleve selskap presenterte seg, ti svarte ikke.

EnergiOppdatert

Datasentrenes økonomi: Menon-rapporten lagt ved siden av SSB og bransjen →

Verdiskapingsboksen på aktørsida viser nå tre kilder: SSBs 1,2 milliarder for 2024, Menons 3,2 milliarder for 2025 og bransjens egne 4,7 milliarder. Menon forklarer selv hvorfor tallene spriker. Nytt er også skatten driften gir, 700 millioner kroner, og SSBs ferske tall for verdiskaping per megawattime i 2024.

BloggNytt

Menon-rapporten: datasentrene skapte 3,2 milliarder i 2025. Slik henger tallene sammen med SSB, Teknologirådet og statsbudsjettet →

Regjeringens bestilte rapport om datasenterøkonomien er ute. Menon finner 3,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping, 600 ansatte hos operatørene og 1 800 årsverk med leverandørkjeden, 700 millioner i skatt og 94 prosent av verdiskapingen hos utenlandske eiere. Vi har lest de 113 sidene, holdt dem opp mot SSB, Teknologirådet og bransjens egne tall, og satt skatten inn i statsbudsjettet.

ArbeidOppdatert

Sykefravær: riktig kvartal og riktig dato →

Sykefraværssida sier nå hvilket kvartal tallene gjelder: NAV viser siste publiserte kvartal for alle år, og det er 2. kvartal 2026, ikke 4. kvartal 2025. Grafen over alle kvartaler viste menns tall, og viser nå totalen. Toppen viser når NAV sist publiserte sykefraværstallene.

BloggNytt

Mødre har høyest sykefravær →

Mødre med barn under seks år hadde 9,8 prosent legemeldt sykefravær i andre kvartal 2026, fedre 3,9. Blant de yngste foreldrene er gapet over tre ganger. Vi ser på hva SSB-tallene viser, og hvorfor påstanden om at barn gjør menn friskere bør tas med en klype salt.