2026-09-15

2 min lesing

Faktaportalen

Norske utslipp ned 14 prosent siden 1990 - men er det nok?

Norge slapp ut 44,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2025 (SSB 13931/Miljødirektoratet).

Foto: Mika Baumeister / Unsplash

Norge slapp ut 44,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2025 (SSB 13931/Miljødirektoratet). Det høres kanskje mye ut - og det er det. For selv om utslippene har falt med 13,9 prosent siden 1990, er klimamålet for 2030 langt mer ambisiøst: en reduksjon på hele 55 prosent.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Transport og olje topper utslippslistene

Nesten en tredjedel av alle norske utslipp - 32 prosent i 2025 - kommer fra transportsektoren (SSB 13931/Miljødirektoratet). Det betyr at biler, busser, fly og båter til sammen utgjør den største enkeltkilden til klimagasser i Norge. På andreplass finner vi olje- og gassutvinningen, som står for 25 prosent av de totale utslippene. Til sammen dekker disse to sektorene over halvparten av Norges klimaregnskap. Det er et tall som overrasker mange - vi snakker tross alt om et land som er stolt av sin elbilsatsing og sine grønne ambisjoner.

Gapet mellom mål og virkelighet

Her er det ubehagelige regnestykket: fra 1990 til 2025 gikk utslippene ned med 13,9 prosent. Men for å nå 2030-målet må Norge redusere med 55 prosent totalt fra 1990-nivå. Det vil si at landet på under fem år må kutte langt mer enn det har klart på de siste 35 årene. Avstanden mellom der vi er og der vi skal, er altså svært stor - selv om retningen er riktig.

Redaksjonelt - Gapet mellom faktisk utslippsreduksjon og klimamålet er bemerkelsesverdig stort, og tallene reiser spørsmål om tempoet i omstillingen er tilstrekkelig. En reduksjon på 13,9 prosent over 35 år står i sterk kontrast til behovet for dramatiske kutt på svært kort tid. Redaksjonell betraktning basert på SSB/Miljødirektoratet. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hva tenker du - er norske klimakutt raske nok, eller er vi i ferd med å misse 2030-toget?


Kilder: SSB 13931 - Klimagassutslipp, Miljødirektoratet - norske utslipp og opptak av klimagasser. Se interaktive grafer og alle datakilder på faktaportalen.no/energi/klimaeffekt og faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: Sauda setter vilkår staten ikke stiller →

Den politiske tidslinjen har fått et kommunalt punkt: Sauda krever svar om eiere, kunder og lokal nytte før kommunestyret velger blant datasenter-søkerne til industritomta, og ber staten om en nasjonal plan. Elleve selskap presenterte seg, ti svarte ikke.

EnergiOppdatert

Datasentrenes økonomi: Menon-rapporten lagt ved siden av SSB og bransjen →

Verdiskapingsboksen på aktørsida viser nå tre kilder: SSBs 1,2 milliarder for 2024, Menons 3,2 milliarder for 2025 og bransjens egne 4,7 milliarder. Menon forklarer selv hvorfor tallene spriker. Nytt er også skatten driften gir, 700 millioner kroner, og SSBs ferske tall for verdiskaping per megawattime i 2024.

BloggNytt

Menon-rapporten: datasentrene skapte 3,2 milliarder i 2025. Slik henger tallene sammen med SSB, Teknologirådet og statsbudsjettet →

Regjeringens bestilte rapport om datasenterøkonomien er ute. Menon finner 3,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping, 600 ansatte hos operatørene og 1 800 årsverk med leverandørkjeden, 700 millioner i skatt og 94 prosent av verdiskapingen hos utenlandske eiere. Vi har lest de 113 sidene, holdt dem opp mot SSB, Teknologirådet og bransjens egne tall, og satt skatten inn i statsbudsjettet.

ArbeidOppdatert

Sykefravær: riktig kvartal og riktig dato →

Sykefraværssida sier nå hvilket kvartal tallene gjelder: NAV viser siste publiserte kvartal for alle år, og det er 2. kvartal 2026, ikke 4. kvartal 2025. Grafen over alle kvartaler viste menns tall, og viser nå totalen. Toppen viser når NAV sist publiserte sykefraværstallene.

BloggNytt

Mødre har høyest sykefravær →

Mødre med barn under seks år hadde 9,8 prosent legemeldt sykefravær i andre kvartal 2026, fedre 3,9. Blant de yngste foreldrene er gapet over tre ganger. Vi ser på hva SSB-tallene viser, og hvorfor påstanden om at barn gjør menn friskere bør tas med en klype salt.