Nesten all strøm Norge produserer, kommer fra naturens egne krefter. Det er ikke en drøm eller et mål - det er virkeligheten i dag. Norge er et av svært få land i verden som kan si at 99,8 prosent av kraftproduksjonen er fornybar (2025, SSB 11561/NVE/Statnett).
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Vannkraften er ryggraden - men vinden tar mer plass
Bak det imponerende tallet ligger først og fremst vannkraften. Med 33 000 MW installert kapasitet (2024, NVE/Statnett/IRENA) er vannkraften selve motoren i det norske kraftsystemet, og alene større enn all annen fornybar kapasitet i landet til sammen. Vindkraften vokste seg inn som en viktig støttespiller gjennom 2010-tallet, og kapasiteten i Norge er nå på 5 070 MW (2024, NVE/Statnett/IRENA), noe som gjør den til den nest største kilden i den fornybare kraftmiksen. Produksjonen har likevel falt siden toppåret 2022 - 13,9 TWh i 2025, mot 14,8 tre år før (SSB 11561). Til sammenligning er solkraften foreløpig beskjeden: 600 MW installert kapasitet (2024, NVE/Statnett/IRENA). Men sol er også den kilden som vokser raskest prosentvis, og mange norske huseiere installerer paneler på taket sitt nettopp nå.
Havvind kan endre bildet helt
Der det virkelig skjer noe nytt, er til havs. Norge har pekt ut områder for havvind, blant dem Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord (NVE). Disse områdene kan på sikt gi enorme mengder kraft, og interessen fra energiselskaper er stor. Havvind er dyrere å bygge enn vindmøller på land, men til gjengjeld blåser det mer stabilt ute på havet - og man slipper nabokonflikter om utsikt og støy. Det gjenstår å se når de første turbinene faktisk reiser seg, men prosessen er i gang.
Norge er altså ikke bare fornøyd med 99,8 prosent fornybart - landet satser på å bygge ut enda mer. Spørsmålet mange stiller seg er om denne satsingen vil gi billigere strøm til norske husholdninger, eller om kraften i større grad vil eksporteres til Europa.
Redaksjonelt - Det er verdt å merke seg at høy fornybarandel ikke automatisk betyr lave strømpriser for forbrukerne. Prisene påvirkes også av eksportforbindelser og europeiske markedspriser, noe disse tallene alene ikke forteller oss noe om. Redaksjonell betraktning basert på SSB 11561, NVE, Statnett og IRENA. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Hva mener du - bør Norge prioritere å holde strømmen billig hjemme, eller er det viktigere å bli en grønn kraftleverandør til resten av Europa?
Kilder: SSB 11561 - Energibalansen, NVE - tilstanden i kraftsystemet, Statnett - tall og data fra kraftsystemet, IRENA - Renewable capacity statistics 2025. Se interaktive grafer og alle datakilder på faktaportalen.no/energi/fornybar og faktaportalen.no/kilder.