Per 30. juni 2026 var 1 097 449 nordmenn alderspensjonister, ifølge NAV. Det er 24 232 flere enn på samme tidspunkt året før, og gruppen har vokst med 215 258 personer - 24,4 prosent - de siste ti årene (NAV PST010).
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Vekst på lik målebasis
NAV la i august 2026 om hele tidsserien fra 31. desember til 30. juni, slik at alle årganger fra 2016 til 2026 nå måles på samme dato. Det gjør veksttallene direkte sammenlignbare år for år, uten at en flytting av måletidspunktet blander seg inn i bildet.
Med den nye serien var det 882 191 alderspensjonister per 30. juni 2016. Ti år senere har antallet økt med 215 258, en vekst på 24,4 prosent. Det siste året alene sto for 24 232 av dem, en økning på 2,3 prosent. Av de 1 097 449 er 558 936 kvinner og 538 513 menn - en kvinneandel på 50,9 prosent.
Aldersprofilen: hvem vokser raskest?
Ikke alle aldersgrupper vokser like fort. Gruppen 80-84 år øker mest i prosent: 176 420 personer per 30. juni 2026, opp 15 524 - 9,6 prosent - på ett år og hele 60,5 prosent på ti år (NAV PST010). Det er den klart sterkeste veksten av de seks aldersgruppene NAV deler statistikken i.
Målt i antall personer er det likevel 75-79-åringene som har lagt på seg mest over tiårsperioden: 90 684 flere, en vekst på 58,7 prosent. Denne gruppen flatet imidlertid ut det siste året, med en liten nedgang på 1 930 personer.
Den yngste gruppen, 62-66 år, har en annen historie. Etter en topp på 92 565 personer i 2018 falt antallet hvert eneste år fram til 80 903 i 2025 - en nedgang på 11 662 personer, eller 12,6 prosent, over sju sammenhengende år. Det siste året snudde trenden: gruppen vokste til 82 891, opp 1 988 personer, 2,5 prosent (NAV PST010).
Fylkene: hvor veksten er størst
Rogaland vokser mest av alle fylker, både på kort og lang sikt: 83 039 alderspensjonister per 30. juni 2026, opp 2,7 prosent siste år og 30,2 prosent siste ti år (NAV PST010). Akershus følger tett etter med 2,6 prosent siste år og 26,9 prosent siste tiår, og Agder ligger på samme nivå som Akershus over tiårsperioden.
I den andre enden av skalaen vokser Troms saktest av fylkene, med 1,2 prosent det siste året. Forskjellene handler i stor grad om hvor mange som allerede har flyttet dit i yrkesaktiv alder tiår i forveien - fylker med sterk tilflytting for tjue-tretti år siden får nå en tilsvarende vekst i antall pensjonister.
Hvorfor 30. juni - og hvorfor tallene ikke kan sammenlignes direkte med SSB
NAV publiserte den nye statistikken 27. august 2026, og valgte samtidig å legge om måletidspunktet fra årsslutt til midt i året. Det er NAVs egne utbetalingstall, og de omfatter alle som mottar alderspensjon fra folketrygden - også dem som er bosatt i utlandet.
SSBs tabell 11726 måler noe annet: bosatte alderspensjonister per 31. desember, altså et annet tidspunkt og en snevrere avgrensning. SSB har foreløpig ikke publisert tall for 2025 eller 2026 i denne tabellen, så en direkte sammenligning mellom de to kildene lar seg ikke gjøre akkurat nå. Skal man følge utviklingen over tid, må man holde seg til én kilde av gangen.
Redaksjonelt - At 62-66-åringene snudde fra sju års nedgang til vekst i samme periode som NAV la om serien, er trolig en reell endring i hvor mange som tar ut alderspensjon tidlig, ikke en effekt av omleggingen i seg selv - årgangene før og etter er begge regnet fra samme 30. juni-dato. Hva som driver snuoperasjonen, sier ikke tallene noe om. Redaksjonell betraktning basert på NAV PST010. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Hva tror du forklarer at de yngste pensjonistene begynte å vokse igjen etter sju år med nedgang?
Kilder: NAV PST010: Alderspensjon, SSB 11726: Alderspensjonister. Se også tallene for 2025, som brukte forrige måletidspunkt (31. desember) og derfor ikke er direkte sammenlignbare med denne artikkelen. Grafer og tabeller finnes på faktaportalen.no/pensjon, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.