2026-06-20

2 min lesing

Faktaportalen

Tre av fire kilowattimer går til industri og transport - hva bruker vi egentlig strømmen til?

Nesten all energi vi bruker i Norge forsvinner inn i tre sektorer - og tallene forteller en annen historie enn mange tror.

Foto: Appolinary Kalashnikova / Unsplash

Nesten all energi vi bruker i Norge forsvinner inn i tre sektorer - og tallene forteller en annen historie enn mange tror. Industrien alene står for nesten to femtedeler av alt vi bruker. Men hvor blir resten av?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Industrien topper listen - med god margin

Ifølge NVE og SSB gikk hele 39 prosent av innenlands energibruk til industrien i 2024. Det er mer enn til transport og bygg til sammen. Sagt på en annen måte: nesten fire av ti kilowattimer som ble brukt i Norge, gikk til fabrikker, smelteverk og produksjonsanlegg - ikke til lading av elbiler eller oppvarming av stuer.

a wind turbine on top of a metal pole Foto: Choi sungwoo / Unsplash

Transport kom på andreplass med 27 prosent (2024, NVE/SSB). Det inkluderer alt fra personbiler og lastebiler til fly og båter. Til sammenlikning brukte byggsektoren - altså boliger, kontorer og andre bygg - 25 prosent av energien samme år.

Redaksjonelt - Det er verdt å merke seg at de tre sektorene til sammen utgjør omtrent 91 prosent av innenlands energibruk. Det gir lite rom til alt annet, og understreker hvor konsentrert energibruken faktisk er. Redaksjonell betraktning basert på NVE/SSB 2024. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Bygg og transport ligger tettere enn man skulle tro

Mange vil nok bli overrasket over at bygg og transport ligger så nær hverandre - bare to prosentpoeng skiller dem. Mens debatten om energibruk ofte handler om oppvarming og isolasjon i boliger, viser tallene at vi bruker nesten like mye på å flytte oss rundt som på å holde oss varme.

Det gir en interessant bakgrunn for diskusjoner om elektrifisering og energieffektivisering. Skal vi kutte energibruken, er det ikke bare huset som teller - bilen, ferja og lastebilen teller like mye.

Hvilken sektor tror du det er lettest å kutte energibruken i - og hvor bor det største potensialet?


Tallene er hentet fra NVE og SSB (2024). Se faktaportalen.no/energi/sektorer for sist oppdaterte tall.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: Sauda setter vilkår staten ikke stiller →

Den politiske tidslinjen har fått et kommunalt punkt: Sauda krever svar om eiere, kunder og lokal nytte før kommunestyret velger blant datasenter-søkerne til industritomta, og ber staten om en nasjonal plan. Elleve selskap presenterte seg, ti svarte ikke.

EnergiOppdatert

Datasentrenes økonomi: Menon-rapporten lagt ved siden av SSB og bransjen →

Verdiskapingsboksen på aktørsida viser nå tre kilder: SSBs 1,2 milliarder for 2024, Menons 3,2 milliarder for 2025 og bransjens egne 4,7 milliarder. Menon forklarer selv hvorfor tallene spriker. Nytt er også skatten driften gir, 700 millioner kroner, og SSBs ferske tall for verdiskaping per megawattime i 2024.

BloggNytt

Menon-rapporten: datasentrene skapte 3,2 milliarder i 2025. Slik henger tallene sammen med SSB, Teknologirådet og statsbudsjettet →

Regjeringens bestilte rapport om datasenterøkonomien er ute. Menon finner 3,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping, 600 ansatte hos operatørene og 1 800 årsverk med leverandørkjeden, 700 millioner i skatt og 94 prosent av verdiskapingen hos utenlandske eiere. Vi har lest de 113 sidene, holdt dem opp mot SSB, Teknologirådet og bransjens egne tall, og satt skatten inn i statsbudsjettet.

ArbeidOppdatert

Sykefravær: riktig kvartal og riktig dato →

Sykefraværssida sier nå hvilket kvartal tallene gjelder: NAV viser siste publiserte kvartal for alle år, og det er 2. kvartal 2026, ikke 4. kvartal 2025. Grafen over alle kvartaler viste menns tall, og viser nå totalen. Toppen viser når NAV sist publiserte sykefraværstallene.

BloggNytt

Mødre har høyest sykefravær →

Mødre med barn under seks år hadde 9,8 prosent legemeldt sykefravær i andre kvartal 2026, fedre 3,9. Blant de yngste foreldrene er gapet over tre ganger. Vi ser på hva SSB-tallene viser, og hvorfor påstanden om at barn gjør menn friskere bør tas med en klype salt.