2026-04-13

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

99,7 % fornybart - og likevel koker kjernekraft-debatten

Debatten om kjernekraft og havvind koker for fullt i norske medier denne uken - og det er ikke uten grunn.

Foto: Appolinary Kalashnikova / Unsplash

Bakgrunn: Nei, kjernekraft-rapporten er ikke et "betinget ja" - Teknisk Ukeblad

Debatten om kjernekraft og havvind koker for fullt i norske medier denne uken - og det er ikke uten grunn. Mens kjernekraft-rapporten tolkes i alle retninger - Teknisk Ukeblad - viser de ferske tallene at Norge allerede har et kraftsystem de fleste land bare kan drømme om. Men hva sier egentlig tallene om veien videre?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

99,7 prosent fornybart - og likevel er debatten het

SSB registrerte en total kraftproduksjon på 155,7 TWh i 2024, og hele 99,7 prosent av det kom fra fornybare kilder. Vindkraft alene sto for 14,5 TWh - en kilde som vokser raskt, men som også skaper hodebry: Teknisk Ukeblad stilte nylig spørsmål ved havvindens miljøgevinster - Teknisk Ukeblad - og pekte på at avvikling av gamle parker kan generere tusenvis av tonn nytt avfall. Det er en påminnelse om at "grønt" sjelden er helt enkelt.

Vindturbiner i grønt landskap Foto: Mika Baumeister / Unsplash

Redaksjonelt - Når 99,7 prosent av norsk kraftproduksjon allerede er fornybar, er det verdt å spørre om debatten om kjernekraft handler like mye om fremtidig kapasitet og energisikkerhet som om klimaregnskap i seg selv. Redaksjonell betraktning basert på SSB 11561. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Utslippene faller - men ikke fort nok til å rope hurra

På klimasiden er trenden klar, men tempoet er omdiskutert. SSBs tall (13931) viser at norske klimagassutslipp falt fra 51 086 tusen tonn CO₂-ekvivalenter i 2019 til 44 622 i 2024 - en nedgang på nesten 13 prosent på fem år. Sammenlignet med 1990-nivå er vi ned 9 prosent. Den største jobben er gjort i energiforsyning (−36 prosent) og olje- og gassutvinning (−21 prosent). Til sammenligning har jordbruk bare kuttet 4,5 prosent - en sektor det snakkes mye om, men der pilene beveger seg sakte.

Veitrafikken har kuttet 13,8 prosent siden 2019, trolig drevet av elbilbølgen. Men luftfart, sjøfart og fiske har bare redusert med 4,9 prosent - disse sektorene har ikke funnet sin elbil ennå.

Vil du se hele bildet med interaktive grafer og nedlastbare tabeller? Besøk faktaportalen.no/energi - der finner du alle tallene sortert og søkbart.

Hvilken sektor tror du har størst uutnyttet potensial for kutt - og hvorfor?


Kilder: SSB 11561, SSB 13931. Fullstendig kildeoversikt: faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.