2026-11-07

8 min lesing

Faktaportalen

Datasentrene bruker under 40 prosent av kapasiteten de har avtalt. I to kommuner bruker de mer

Statnett har tilknyttet 868 MW til datasentre i 28 saker. Holdt opp mot NVEs forbruk per kommune fra januar til august 2026 brukte anleggene i snitt under 40 prosent av det de har avtalt. Tydal ligger på 23 prosent og Googles anlegg i Skien på 8, mens Rana og Lefdal ligger over hundre. Vi har lest begge panelene selv, sak for sak og kommune for kommune, og forklarer hva tallene kan og ikke kan si.

Foto: Valomukitse Arva-Zika / Unsplash

868 megawatt. Så mye har Statnett avtalt at datasentre kan ta ut av transmisjonsnettet, fordelt på 28 saker fra Fræna i 2019 til Bærheim utenfor Stavanger i oktober i år. Fra januar til august 2026 brukte kommunene med disse sakene i snitt rundt 340 megawatt, under 40 prosent av det som er avtalt. Det er hovedtallet i en ny tabell på datasentersidene, der vi for første gang holder Statnetts egen liste over tilknytningssaker opp mot NVEs forbruk per kommune. Begge er lest av oss, i Statnetts og NVEs egne paneler.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Hva Statnett faktisk har avtalt

Statnett publiserer statistikk over tilknytningssaker i et Power BI-panel. Fram til nå har vi sitert tallet derfra via andre: Teknologirådet brukte 799,4 MW fra Statnetts register i sin rapport i oktober, og en leser opplyste i september at panelet viste 880 MW etter en korreksjon. Nå har vi lest det selv. Filtrert på næringstype datasenter viser panelet 28 saker og 868,4 MW, med data til 9. oktober 2026. Av dette er 681,4 MW gitt på ordinære vilkår; resten, som 80 av Tydals 180 MW og 70 av Hamars 110, har vilkår knyttet til seg.

Lista er ikke lang, og den er verdt å lese i sin helhet. Tre saker står for nesten halvparten av kapasiteten: Tydal Data Center ved Nea (180 MW, september 2025), WS Computing ved Rød i Skien, altså Googles anlegg (120 MW, april 2026), og Green Mountain ved Vang i Hamar (110 MW, desember 2024). Alle tre står i anleggslista med fase, eierskap og kapasitet. Så følger Bulk i Vennesla med 100 MW, en avtale fra 2019. Troll Housing i Hustadvika har tre saker som til sammen gir 63,6 MW, og Exanorth i Namsskogan og anlegget i Rana har 40 MW hver.

Datoene forteller sin egen historie. 106 MW ble tilknyttet i 2019 og 76 i 2020, så 18 i 2021, 111 i 2022, 39 i 2023 og 123 i 2024. I 2025 kom 268 MW, det meste Tydal, og hittil i 2026 128 MW, det meste Google. Nesten halvparten av kapasiteten er altså avtalt de siste to årene, og det er kapasitet som kommer i bruk de neste årene, ikke den som er brukt.

Søylediagram over tilknyttet kapasitet per år: 106 MW i 2019, 76 i 2020, 18 i 2021, 111 i 2022, 39 i 2023, 123 i 2024, 268 i 2025 og 128 MW fram til 9. oktober 2026. De to siste årene er framhevet.

Hva NVE sier anleggene bruker

NVEs kommunefordelte energiregnskap gir forbruket per kommune og næring, måned for måned. Næringen informasjonstjenester er i praksis datasentre, og summen for landet fra januar til august 2026, 2 050 GWh, er den samme som Elhub oppgir for datasentrene i samme periode. Vi hadde tallene til mai fra før; nå går de til august, hentet som eksport fra panelet, og kommunetabellen på portalen viser alle 25 kommunene for 2022 til august 2026.

Månedstallene er det mest interessante vi har fått. Tydal brukte 58,6 GWh i januar og 0,1 GWh i august, etter at anlegget ble koblet fra for ombygging fra kryptoutvinning til KI-datasenter. Skien gikk motsatt vei, fra 1,3 GWh i januar til 25,8 i august, i takt med at Googles anlegg settes i drift. Hustadvika endte på 49,7 GWh i august og Stad, der Lefdal Mine ligger, på 22,3. Det er de fire kurvene som bestemmer hvordan norsk datasenterforbruk ser ut i 2026.

Linjediagram med fire kommuner måned for måned i 2026, i GWh: Tydal faller fra 58,6 i januar til 0,1 i august, Hamar ligger jevnt rundt 42 til 54, Hustadvika stiger fra 27 til 49,7, og Skien stiger fra 1,3 til 25,8.

Avtalt mot uttak, kommune for kommune

Når vi legger de to listene oppå hverandre, får vi forbruk i kommunen delt på kapasiteten Statnett har avtalt der. Perioden er januar til og med august 2026, de åtte månedene NVE hadde tall for da vi leste panelet. Forbruket i gigawattimer deles på periodens 5 832 timer (243 døgn), og gir et snitt i megawatt som kan holdes rett opp mot den avtalte kapasiteten. Snittet jevner ut: et anlegg som sto stille i to måneder, får lavere snitt enn det bruker når det kjører.

Liggende søylediagram med de 14 største kommunene: avtalt kapasitet i grått og snitt-uttak januar til august 2026 i grønt, med utnyttelsesgrad i prosent. Tydal 23 prosent, Skien 8, Hamar 60, Vennesla 25, Hustadvika 73, Namsskogan 78, Rana 103, Meløy 6, Tinn 13, Indre Østfold 39, Enebakk 61, Stad 140, Lillestrøm 80 og Drangedal 24.

KommuneAvtalt MWSnitt-uttak MW, jan. til aug. 2026Utnyttelse
Tydal180,041,723 %
Skien126,010,08 %
Hamar110,066,460 %
Vennesla100,024,825 %
Hustadvika63,646,773 %
Namsskogan40,031,278 %
Rana40,041,3103 %
Meløy40,02,36 %
Tinn33,04,213 %
Indre Østfold24,09,339 %
Enebakk20,012,361 %
Stad16,222,6140 %
Lillestrøm15,011,980 %
Drangedal15,03,524 %

De fleste bruker en brøkdel. Det er ikke overraskende for Tydal, som bygges om, eller for Skien og Drangedal, der kapasiteten er ny og anleggene ikke er ferdige. Vennesla og Meløy er mer interessante: Bulk fikk 100 MW i 2019 og Nscale 30 MW i 2022, og begge bruker fortsatt under en firedel. Vennesla vokser raskt i 2026, fra 14 til 21 GWh i måneden, mens Meløy ligger flatt rundt 2. Det er heller ikke et tegn på at nettet står ubrukt: avtalt kapasitet er en grense for hva et anlegg kan ta ut, og nettet må kunne levere den grensen den timen anlegget trenger den. Hvordan den kapasiteten ble tilbudt, og hva Statnett har reservert ut over den, skrev vi om i «Datasentrene tok kraften de ble tilbudt».

To kommuner ligger over hundre prosent. Rana bruker 41 MW mot 40 avtalt, og Stad bruker 22,6 mot 16,2. Begge har en forhistorie panelet ikke viser: Statnett registrerer saker fra 2018, Lefdal Mine i Stad har vært i drift siden 2015, og Stads eneste sak i lista er en utvidelse fra oktober 2025. Rana har dessuten fire anlegg i kommunen, mens lista har ett. En leser som kjenner tilknytningsprosessen fra innsiden har sett de samme tallene, og mener den mest sannsynlige forklaringen er at kapasitet ble tildelt før Statnett begynte å behandle tilknytningssøknader systematisk, slik at eldre tilknytninger ikke står i lista. Vi kjenner ikke prosessene i detalj, og gjengir forklaringen som leserens.

Det tallene ikke kan si

Tre forbehold bærer hele tabellen. Kapasiteten er en avtalt grense, ikke installert effekt, så utnyttelsen sier ikke hvor mye utstyr som står i hallene. Forbruket er hele kommunens forbruk i næringen, ikke ett anleggs, selv om det i de fleste kommunene i praksis er ett anlegg. Og Statnetts liste dekker bare transmisjonsnettet. Anlegg som er tilknyttet distribusjonsnettet, som Green Mountain på Rennesøy og Bluefjords i Luster, har forbruk hos NVE uten noen rad hos Statnett; Stavanger har én rad på 3 MW, tilknyttet i oktober, etter perioden, og den sier ingenting om Rennesøy.

Teknologirådets 799,4 MW og panelets 868,4 er fortsatt ikke avstemt mot hverandre. Rapporten bruker Statnetts register «siden 2019», og vi vet ikke hvilke saker som faller utenfor den avgrensningen. Vi har spurt.

Det som er nytt på portalen

Tallene i denne artikkelen er ikke bare skrevet her. De ligger i portalen, der de oppdateres ved neste avlesning:

  • Aktørene i datasenterindustrien har fått seksjonen «Avtalt kapasitet mot faktisk uttak», med tabellen over, en graf, og hele Statnett-lista sak for sak med saksnummer, stasjon, nettselskap, sluttkunde og dato. Nøkkeltallet 868 MW står i toppen av sida, og teksten som før gjenga en lesers tall, viser nå vår egen avlesning.
  • Datasentrenes kraftforbruk har NVEs kommunetall forlenget fra mai til august 2026 for alle de 25 største kommunene, og totalen for landet i samme periode.
  • Kilder har Statnetts tilknytningssaker som eget datasett, og NVE-raden sier nå at tallene hentes som eksport fra panelet.
  • Endringsloggen for datasenterdataene, som du finner bak historikk-knappen på sidene og på oppdateringer, forklarer hva som ble lest, hva som avvek fra leserens sammenstilling, og hvorfor.
  • Begge avlesningene ligger som åpne CSV-filer i kildekoden, og en test holder tabellene på sida lik filene.

Slik gjorde vi det

Dette er andre gang en leser med innsikt i tilknytningsprosessen har hjulpet oss med disse tallene. Denne gangen sendte leseren en egen sammenstilling av Statnetts liste mot NVEs kommunetall. Vi har ikke brukt den som kilde. Vi har bygd tabellen fra de offentlige panelene selv, og brukt leserens sammenstilling til å kontrollere vår. NVE-tallene var identiske. Statnett-lista hadde ett avvik: leserens versjon hadde en sak på 15 MW på Follo, datert 19. november 2025, som panelet ikke har nå. Leseren merker dessuten tre saker som byggestrøm eller feilregistrert, og trekker to av dem, 16 MW, ut av sin sum; vi viser panelet som det er, og gjengir merknaden på hver av de tre sakene.

Begge avlesningene ligger åpent i kildekoden, og en test holder tabellen på sida lik dem. Neste kvartal gjør vi det samme på nytt.

Kilder: Statnett: Statistikk om tilknytningssaker (panelet «Tilknyttet kapasitet», data til 09.10.2026), NVE: Energibruk i kommuner (kommunefordelt energiregnskap, siste måned august 2026), Elhub: Forbruk i datasentre per prisområde og dag (åpent datasett), Teknologirådet: Datasentre i Norge - vurderinger av samfunnsnytte (oktober 2026), Statnett: Modenhetskrav for forbrukstilknytninger på 100 MW eller mer, Faktaportalen: Aktørene i norsk datasenterindustri, Faktaportalen: Datasentrenes kraftforbruk, Faktaportalen: Datasentrene brukte 3,3 TWh i 2025, og kryptodelen er alt på vei ned, Faktaportalen: Datasentrene tok kraften de ble tilbudt. Spørsmålet er hvorfor vi tilbød den. Alle datakilder på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Sju køtall, én kø: hva tallene for datasenterkøen hos Statnett teller →

Statnett oppga 9. november 800, 4 200, 9 100 og 18 000 megawatt for datasentre. De siste ukene har også 8 800, 22 600 og 26 000 megawatt gått rundt. Tallene trenger ikke motsi hverandre: de teller ulike trinn i køen, ulike kundegrupper og ulike datoer. Tredje del av serien Datasenterpausen.

BloggNytt

Tre naboland, tre svar på datasenterkøen →

Norge, Sverige og Finland har alle langt flere datasenterprosjekter i kø eller med avtale enn det som er bygd. Norge stanser og vil vurdere samfunnsnytte, Sverige styrer køen etter modenhet og tidsplan, og Finland skal prioritere ved lov. Vi sammenligner reglene, strømprisene og det som finnes av tall for arbeidsplasser, og viser hvor sammenligningen slutter å holde. Fjerde del av serien Datasenterpausen.

EnergiOppdatert

Datasentre: Statnetts pause og hva partiene sa 9. november →

Statnett har stanset nye reservasjoner til datasentre til senest 1. august 2027, og regjeringen har varslet en konsesjonsordning. Politikk-sida viser Statnetts tall samme dag (9 100 MW i kø), hva pausen omfatter, hva ni partier sa, og tidslinjen fra forbudsforslaget i mai 2025.

BloggNytt

Fra moratorium til konsesjon på 18 måneder: hvem mente hva om datasentrene →

I mai 2025 avviste Stortinget et midlertidig forbud mot nye datasentre med 87 mot 14 stemmer. I november 2026 står fem partier bak et forslag om stans, og regjeringen har varslet en konsesjonsordning. Kronologien med dokumentnummer og voteringer, og hva ni partier sa 9. november. Andre del av serien Datasenterpausen.

Mest lest siste 7 dager

  1. 1Datasentre og kraftforbruk73 visninger
  2. 2Datasenteranlegg i Norge57 visninger
  3. 3Aktørene i norsk datasenterindustri54 visninger
  4. 4Kilder og datagrunnlag30 visninger
  5. 5Levealder17 visninger
  6. 6Gjeld17 visninger
  7. 7Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder17 visninger
  8. 8Utbetalinger15 visninger
  9. 9Pensjonssparing13 visninger
  10. 10Økonomi13 visninger