2026-09-16

3 min lesing

Faktaportalen

2 452 milliarder kroner: dette er tjenestepensjonen din i tall

Nordmenn har 2 452 milliarder kroner i tjenestepensjon og IPS til sammen (Finans Norge, 2025) - men sparesatsen arbeidsgiveren din velger, kan variere fra 2 til 7 prosent.

Foto: Austin Distel / Unsplash

Nordmenn har til sammen 2 452 milliarder kroner spart opp i tjenestepensjon og individuell pensjonssparing, ifølge Finans Norges ferskeste markedstall for 2025. Størstedelen ligger i vanlig tjenestepensjon fra jobben - men hvor mye som faktisk settes av for deg, avhenger mer av hvor du jobber enn du kanskje tror.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Privat og kommunal sektor er nesten like store

Av de 2 452 milliardene ligger 1 208 milliarder i privat tjenestepensjon og 1 042 milliarder i kommunal tjenestepensjon - de to er altså nesten like store i kronebeløp, selv om langt færre er ansatt i kommunal sektor. De resterende 202 milliardene ligger i IPS og annen individuell sparing.

I privat sektor ble det innbetalt 69 milliarder kroner i 2025, fordelt på rundt 2 millioner aktive medlemmer og 124 000 registrerte ordninger (tall ved utgangen av 2024). 83 prosent av innbetalingene går til innskuddspensjon, der sparebeløpet følger deg som et pensjonskapitalbevis om du bytter jobb. Ytelsespensjon, den gamle ordningen med garantert utbetaling, utgjør nå bare 6 prosent av innbetalingene og er i praksis under avvikling i privat sektor. Hybridpensjon står for 5 prosent og uførepensjon for 6 prosent.

Eldre par på tur Foto: Matt Bennett / Unsplash

Kommunal sektor innbetalte 75 milliarder kroner i 2025, og hadde ved utgangen av 2024 rundt 457 000 pensjoner under utbetaling fordelt på 1 953 aktive ordninger.

Fire av ti bedrifter sparer bare lovens minimum

Hvor mye arbeidsgiveren din faktisk setter av til pensjonen din, varierer kraftig mellom bransjer. Gjennomsnittlig sparesats på tvers av alle bedrifter var 4,0 prosent i 2025 - dobbelt så mye som lovens minstekrav på 2,0 prosent. Men 42,1 prosent av alle bedrifter betaler fortsatt bare minstesatsen, riktignok ned fra 44,5 prosent i 2022.

Olje- og gassnæringen topper bransjelisten med en snittsats på 7,0 prosent, fulgt av finansiering og forsikring med 6,6 prosent. I den andre enden ligger overnatting og servering på 2,4 prosent - like over lovens gulv. Sparesatsen er noe arbeidsgiver bestemmer og kan endre, og forskjellen mellom en 2- og en 7-prosentsats kan utgjøre hundretusener av kroner i pensjonsbeholdning over et helt yrkesliv.

IPS: menn har flere kontoer og mer penger på dem

Den individuelle pensjonsspareordningen IPS er langt mindre i kroner, men vokser i antall brukere: 281 077 nordmenn hadde en IPS-avtale i 2025, med til sammen 27,5 milliarder kroner i beholdning. 205 000 av kontoene er aktive - altså rundt 73 prosent av alle avtaler - og gjennomsnittlig innbetaling er 11 300 kroner i året. Fra 2026 økte det maksimale sparebeløpet i IPS til 25 000 kroner i året, opp fra 15 000 kroner i 2025.

Kjønnsforskjellen er tydelig også her: menn har 147 000 IPS-kontoer mot kvinners 133 000 - 14 000 flere - og har til sammen 3 milliarder kroner mer i beholdning. Det totale pensjonsgapet mellom kvinner og menn, når alderspensjon, tjenestepensjon og IPS ses samlet, er ifølge Finans Norge 27 prosent (basert på OECD og Mercer CFA Institute Global Pension Index). Gapet forsterkes av at kvinner oftere jobber deltid: 37 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid mot 14 prosent av menn (SSB), og deltid gir mindre pensjonsopptjening år etter år, i alle tre pensjonsordningene samtidig.

Vet du hvilken sparesats arbeidsgiveren din faktisk bruker - og om det er 2 eller 7 prosent av lønnen din som settes av hvert år?


Kilder: Finans Norge: Kraftig vekst i pensjonsbeholdningen (2025-tall), Finans Norge: Sparesatser i innskuddspensjon, Finans Norge: IPS. Grafer og tabeller finnes på faktaportalen.no/pensjon/statistikk/tjenestepensjon, faktaportalen.no/pensjon/statistikk/sparesatser og faktaportalen.no/pensjon/statistikk/ips, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: Sauda setter vilkår staten ikke stiller →

Den politiske tidslinjen har fått et kommunalt punkt: Sauda krever svar om eiere, kunder og lokal nytte før kommunestyret velger blant datasenter-søkerne til industritomta, og ber staten om en nasjonal plan. Elleve selskap presenterte seg, ti svarte ikke.

EnergiOppdatert

Datasentrenes økonomi: Menon-rapporten lagt ved siden av SSB og bransjen →

Verdiskapingsboksen på aktørsida viser nå tre kilder: SSBs 1,2 milliarder for 2024, Menons 3,2 milliarder for 2025 og bransjens egne 4,7 milliarder. Menon forklarer selv hvorfor tallene spriker. Nytt er også skatten driften gir, 700 millioner kroner, og SSBs ferske tall for verdiskaping per megawattime i 2024.

BloggNytt

Menon-rapporten: datasentrene skapte 3,2 milliarder i 2025. Slik henger tallene sammen med SSB, Teknologirådet og statsbudsjettet →

Regjeringens bestilte rapport om datasenterøkonomien er ute. Menon finner 3,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping, 600 ansatte hos operatørene og 1 800 årsverk med leverandørkjeden, 700 millioner i skatt og 94 prosent av verdiskapingen hos utenlandske eiere. Vi har lest de 113 sidene, holdt dem opp mot SSB, Teknologirådet og bransjens egne tall, og satt skatten inn i statsbudsjettet.

ArbeidOppdatert

Sykefravær: riktig kvartal og riktig dato →

Sykefraværssida sier nå hvilket kvartal tallene gjelder: NAV viser siste publiserte kvartal for alle år, og det er 2. kvartal 2026, ikke 4. kvartal 2025. Grafen over alle kvartaler viste menns tall, og viser nå totalen. Toppen viser når NAV sist publiserte sykefraværstallene.

BloggNytt

Mødre har høyest sykefravær →

Mødre med barn under seks år hadde 9,8 prosent legemeldt sykefravær i andre kvartal 2026, fedre 3,9. Blant de yngste foreldrene er gapet over tre ganger. Vi ser på hva SSB-tallene viser, og hvorfor påstanden om at barn gjør menn friskere bør tas med en klype salt.