2026-05-16

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Nesten 4 000 milliarder i omsetning - men hva sitter egentlig norske bedrifter igjen med?

Norske aksjeselskaper omsatte for hele 3 940 milliarder kroner i 2024.

Foto: Vidar Nordli-Mathisen / Unsplash

Norske aksjeselskaper omsatte for hele 3 940 milliarder kroner i 2024. Det er et tall som er vanskelig å fatte - men vel så interessant er hva bedriftene faktisk tjener etter at regningene er betalt. Svåret overrasker mange.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Stor omsetning, men tynne marginer for de fleste

Ifølge SSB (statistikk 12817) var gjennomsnittlig driftsmargin på tvers av alle bransjer 9,5 prosent i 2024. Det betyr at for hver hundrelapp en gjennomsnittlig norsk bedrift tar inn, sitter den igjen med drøyt ni og en halv krone i driftsoverskudd. Resten går til lønn, husleie, råvarer og alt det andre som holder hjulene i gang.

a group of people walking around a large body of water Foto: Eirik Skarstein / Unsplash

For noen bransjer er det enda trangere. Serveringssteder - altså restauranter, kafeer og kantiner - hadde den laveste marginen av alle med bare 4,7 prosent i 2024. Neste gang du klager over prisen på en kaffe, er det verdt å tenke på at kafeen kanskje tjener under fem kroner for hver hundrelapp den setter på bordet.

Olje og gass stikker av med det meste

I den andre enden av skalaen finner vi olje- og gassbransjen, som hadde en driftsmargin på hele 47,9 prosent i 2024. Det er ti ganger mer enn serveringsbransjen, og nesten fem ganger høyere enn snittet. Hver hundrelapp i omsetning gir altså nesten femti kroner tilbake i overskudd - en forskjell som forteller mye om hvor ulikt norsk næringsliv er satt sammen.

Denne kontrasten mellom bransjer er ikke bare kuriøs statistikk. Den viser at "norsk næringsliv" er et samlebegrep som dekker over enorme forskjeller - fra kafe-eieren som jobber på marginen, til oljeselskapet som høster store overskudd fra ressurser under havbunnen.

Redaksjonelt - Forskjellen på 4,7 og 47,9 prosent margin i samme økonomi er slående. Det reiser naturlige spørsmål om konkurransevilkår, skattlegging og hva vi egentlig mener når vi snakker om "lønnsomme bedrifter". Redaksjonell betraktning basert på SSB 12817. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hvilken bransje tror du har det tøffest i årene som kommer - og hvem tror du klarer seg best?


Vil du se tall fordelt på flere bransjer og sammenligne over tid? Besøk faktaportalen.no/naringsliv/bransjeokonomi for interaktive grafer og tabeller.

Tallene er hentet fra SSB statistikk 12817 (2024). Se faktaportalen.no/naringsliv/bransjeokonomi for sist oppdaterte tall.


Tallene er hentet fra SSB 12817. Se faktaportalen.no/naringsliv/bransjeokonomi for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
BloggNytt

Kunnskapskartet: hvordan vi fikk hele portalen til å henge sammen

Faktaportalen har nesten hundre statistikksider, og hver av dem har stått for seg selv. Nå er hele portalen modellert som én graf etter en modell fra informatikeren Mark Burgess, der alle sammenhenger uttrykkes med bare fire typer koblinger. Her er hvordan kartet er bygget, hva det avslørte om vår egen portal, og hvorfor det bevisst ikke er ett stort bilde av alt.

BloggNytt

Matvarer ser billige ut på ett år. På fem år er de 35 prosent dyrere.

Matvareprisene steg 1,1 prosent siste tolv måneder, lavere enn KPI totalt. Over fem år har de steget 35,2 prosent, mot 22,8 for KPI. Vi ser på hvorfor tolvmånederstallet villeder, hva prisregnskapet ditt faktisk består av, og hvorfor Sverige har Nordens laveste matvareinflasjon uten at det har noe med matvaremarkedet å gjøre.

KunnskapskartNytt

Kunnskapskart: hvordan tallene henger sammen

Ny side som viser årsakssammenhengene på tvers av seksjonene - fra styringsrente til gjeldsbelastning, fra sykefravær til uføretrygd - sammen med begrepene og kildene som binder sidene sammen.

ØkonomiOppdatert

Priskalkulatoren: kortere side og sorterbar tabell

Søylene står nå i samme rad som kronebeløpet de viser, i stedet for i et eget diagram over tabellen. Alle fire kolonnene kan sorteres.

ØkonomiNytt

Priser i Norden: Norge mot naboene

Harmonisert konsumprisindeks for Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Svensk matvareinflasjon ligger i minus, men det er et momskutt fra 12 til 6 prosent, ikke butikkpriser. Siden forklarer forskjellen, og hva som skjer når kuttet reverseres.

Mest lest siste 7 dager

  1. 1Datasentre og kraftforbruk45 visninger
  2. 2Kunnskapskart30 visninger
  3. 3Priser17 visninger
  4. 4Om portalen15 visninger
  5. 545 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte14 visninger
  6. 6Kilder og datagrunnlag13 visninger
  7. 7Levealder11 visninger
  8. 8Konkurser9 visninger
  9. 9Gjeld8 visninger
  10. 10Befolkning8 visninger