2026-06-13

3 min lesing

Faktaportalen

Pensjonssparingen din - hva er den egentlig verdt?

Mange nordmenn sparer til pensjon uten å ha god oversikt over hva pengene faktisk kaster av seg.

Foto: Vitaly Gariev / Unsplash

Mange nordmenn sparer til pensjon uten å ha god oversikt over hva pengene faktisk kaster av seg. Avkastningen på pensjonssparingen kan utgjøre en stor forskjell over tid - men få vet hvor de egentlig står. Det er kanskje på tide å ta en titt.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Hva bestemmer hva du får igjen?

Pensjonssparing er ikke bare å sette av penger og vente. Avkastningen varierer fra leverandør til leverandør, fra år til år, og avhenger av hvilken risikoprofil du har valgt. Noen har pengene plassert i fond med høy aksjeandel og tar dermed større svingninger, men også større sjanse for vekst over tid. Andre har valgt en mer forsiktig linje med lavere risiko og mer forutsigbar, men gjerne lavere, avkastning.

a small pond in the middle of a grassy field Foto: Alexander Sinn / Unsplash

Det som mange ikke tenker over, er at selv små forskjeller i årlig avkastning kan bety mye når sparingen strekker seg over tiår. En halvt prosentpoeng høyere avkastning hvert år kan over en lang sparehorisont utgjøre en betydelig sum - penger som enten havner i lommen din eller forsvinner som tapte muligheter.

Hva har risikoprofilene faktisk gitt?

Tallene fra Finans Norge sin avkastningsportal viser hvor stor forskjell risikoprofilen gjør. I 2024 ga et representativt markedssnitt for en høyrisikoprofil (100 prosent aksjer) rundt 18 prosent avkastning, en balansert profil (60/40) rundt 11 prosent, og en forsiktig renteprofil rundt 4 prosent.

Men høy aksjeandel svinger begge veier. Den samme høyrisikoprofilen ga over 20 prosent i både 2019 og 2021, men falt rundt 14 prosent i 2022. En forsiktig renteprofil holdt seg derimot nær null i de svakeste årene. Over tid har likevel aksjetunge profiler gitt klart mest - forskjellen mellom høy og lav risiko er typisk 10 til 15 prosentpoeng i gode aksjeår.

Og nettopp fordi avkastningen forrentes år for år, blir små forskjeller store: 100 000 kroner som vokser med 11 prosent i året blir til rundt 806 000 kroner etter 20 år, mens 9 prosent gir rundt 560 000 kroner - en forskjell på nesten 250 000 kroner for det samme innskuddet.

Vanskelig å sammenligne på egen hånd

Et av de største problemene med pensjonssparing i Norge er at det er krevende å sammenligne ulike leverandører og produkter. Vilkårene er forskjellige, gebyrene er ulike, og avkastningen presenteres på varierende vis. Finans Norge samler avkastningsdata fra pensjonsleverandørene i en felles portal, slik at det skal bli enklere å se hva de ulike tilbyderne faktisk leverer over tid.

Redaksjonelt - At pensjonssparere aktivt sammenligner leverandører, kan presse markedet i en retning der kundene får mer igjen for pengene. Økt åpenhet om avkastning er derfor positivt, uavhengig av hva tallene viser i et enkelt år. Redaksjonell betraktning basert på Finans Norge avkastningsportalen. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

faktaportalen.no finner du interaktive grafer og tabeller som viser avkastning fra norske pensjonsleverandører, slik at du selv kan utforske hva ulike valg har gitt over tid. Tallene oppdateres løpende, og du kan se kildene bak dataene på kildesiden.

Vet du hva pensjonssparingen din faktisk har gitt deg de siste årene - og har du noen gang sammenlignet deg med andre leverandører?


Kilder: Finans Norge avkastningsportalen. Se interaktive grafer og alle datakilder på faktaportalen.no/okonomi/pensjonssparing/avkastning og faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Hvor bor de eldste

Andel over 80 år per grunnkrets, det minste området SSB publiserer befolkningstall for. Forskjellene innad i en kommune er større enn mellom kommuner, og sida viser kretslister for de største kommunene, en nasjonal toppliste og endringen siden 2016.

EnergiOppdatert

Personbilbestanden over tid med tall rett fra SSB

Grafen over personbilbestanden henter nå SSB 07849 for hele perioden 2008-2025. Den erstatter anslag som ikke stemte med tabellen: for 2024 viste sida 3,15 millioner personbiler, mens SSB har 2,80 millioner til egentransport. Elbilandelen i bestanden har gått fra 0,1 % i 2008 til 31,1 % i 2025.

EnergiOppdatert

Yrkeskjøretøy med tall rett fra SSB

Bestanden av varebiler, lastebiler, busser, motorsykler, mopeder og traktorer hentes nå fra SSB 07849 hver gang pipelinen kjører. Tallene erstatter anslag som sto på sida tidligere, og bildet endret seg: bussene er kommet lengst med 17,1 % elektriske, varebilene har 9,5 % og lastebilene 3,9 % (2025).

EnergiOppdatert

Luftfart: passasjertall for 2025, ny nordisk sammenligning og rettede utslippstall

Norske lufthavner hadde 56,2 millioner passasjerer i 2025, 2,9 prosent under 2019 (SSB 08507). Den nordiske sammenligningen er bygget på nytt fra Eurostat, med samme telling for alle land: Norge har 7,1 flypassasjerer per innbygger, nest flest i Norden etter Island, og flest innenlandspassasjerer per innbygger i Europa. Utslippstallene er også rettet: innenriks luftfart slapp ut 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, av transportsektorens 14,8 millioner tonn samme år (SSB 13931). Hva som er endret, står i historikken ved «sist oppdatert».

BloggNytt

Hver sjette buss er elektrisk, men bare fire av hundre lastebiler

I 2025 gikk 17,1 prosent av bussene i Norge på strøm, mot 9,5 prosent av varebilene og 3,9 prosent av lastebilene. Blant nye busser var andelen 59 prosent.