Lønnstakere og pensjonister betalte til sammen 768 milliarder kroner i skatt i 2024 (SSB 04534). Det er 28 milliarder mer enn året før, en vekst på 3,8 prosent, og det tilsvarer 187 900 kroner per skattyter. Men totalsummen sier lite om hvem som faktisk bærer den - og der er forskjellene større enn de fleste tror.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Tre poster, og én av dem er nesten alt
Personskatten deles i tre. Inntektsskatten er 582 milliarder, trygdeavgiften 163 milliarder, og formuesskatten 22,5 milliarder (SSB 04534, 2024). Formuesskatten er altså under 3 prosent av det som kommer inn, selv om den får en helt annen plass i den politiske debatten enn andelen skulle tilsi.
Samlet utgjør personskatten 25,0 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Skatteveksten på 3,8 prosent i 2024 handler altså i hovedsak om at inntektene har vokst, ikke om at satsene har gjort det. Detaljene ligger på faktaportalen.no/okonomi/skatt/inntektsskatt.
Under 200 000 kroner: 1,8 prosent. Over en million: 35,2 prosent
Det progressive systemet er lettere å se i effektive satser enn i trinnene. Den som tjener under 200 000 kroner betaler i snitt 1,8 prosent av inntekten i skatt, altså 3 200 kroner. Den som tjener over en million betaler 35,2 prosent, eller 612 000 kroner (SSB 04534, 2024).
Det er nesten tjue ganger så høy effektiv sats, og nesten to hundre ganger så mange kroner. Mellom ytterpunktene stiger satsen jevnt: 8,4 prosent i gruppen 200 000 til 400 000, 18,3 prosent fra 400 000 til 600 000, og 22,5 prosent fra 600 000 til 800 000. Hele fordelingen ligger på faktaportalen.no/okonomi/skatt/skattebelastning.
Merk at dette er gjennomsnitt per gruppe, ikke marginalskatt. Marginalskatten er hva du betaler av den neste kronen; den effektive satsen er hva du betaler av alle kronene til sammen. Det er forskjellen som gjør at mange opplever skattetrykket som høyere enn tallene viser.
Skatten topper seg i femtiårene
Fordelt på alder følger skatten en tydelig kurve. Aldersgruppen 45 til 54 år betaler mest, med 230 600 kroner i snitt i fastsatt skatt. De yngste, 17 til 24 år, betaler 34 800 kroner (SSB 10942, 2024). Femtiåringene betaler altså nesten sju ganger så mye som de yngste.
Etter 67 faller det raskt: 116 600 kroner for gruppen 67 til 79 år, og 84 300 kroner for dem over 80. Snittet for alle er 157 500 kroner. Kurven er ikke overraskende - den følger inntektene gjennom et arbeidsliv - men den er brattere enn mange antar, og den forklarer hvorfor endringer i skattereglene treffer aldersgrupper så ulikt.
Formuesskatten går motsatt vei. De over 67 betaler 60 prosent av all formuesskatt, men de betaler minst hver: 34 200 kroner i snitt for gruppen 67 til 79 og 25 300 for dem over 80, mot 103 800 kroner for dem under 25 (SSB 05802, 2024). Det er mange eldre med moderat formue over bunnfradraget på 1,7 millioner, og få unge med stor. Tallene per aldersgruppe ligger på faktaportalen.no/okonomi/skatt/alder.
Eiendomsskatten vokser mens satsen faller
323 av landets 356 kommuner krevde inn eiendomsskatt i 2024, til sammen 17,5 milliarder kroner (SSB 14155). Det er en nedgang på 0,6 prosent fra året før, og det første året på lenge at summen ikke vokser.
Det interessante er satsen. Gjennomsnittlig boligsats var 5,7 promille i 2015. I 2024 er den 3,2 (SSB 14155). Maksimalsatsen for bolig ble satt ned fra 7 til 4 promille i 2020, og kommunene har fulgt etter. Likevel er totalen opp fra 11,2 til 17,5 milliarder i samme periode - boligverdiene har vokst raskere enn satsene har falt.
292 kommuner har eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom, og den delen utgjør 8,4 milliarder, altså 47,9 prosent av totalen. Kommune for kommune finner du tallene på faktaportalen.no/okonomi/skatt/eiendomsskatt.
Redaksjonelt - At skattekvoten ligger stabilt rundt 25 prosent samtidig som totalbeløpet vokser hvert år, er verdt å merke seg i en debatt som ofte handler om «skattetrykket». Veksten i kroner kommer i hovedsak fra flere i arbeid og høyere lønninger, ikke fra at hver enkelt betaler en større andel. Redaksjonell betraktning basert på SSB 04534 og SSB 14155. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Kilder: SSB tabell 04534, SSB tabell 14155, SSB tabell 10942, SSB tabell 05802. Full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.