Norske husholdninger eide til sammen 14 779 milliarder kroner ved utgangen av 2024, opp 4,9 prosent på ett år (SSB 10315). Fordelt på husholdningene blir det 5 716 600 kroner i bruttoformue hver. Men gjennomsnittet skjuler noe mer interessant: fram til folk er godt over femti, er gjelden større enn alt de eier.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Seks av ti kroner sitter i vegger og tak
Boligformuen er 9 159 milliarder kroner, altså 62,0 prosent av alt norske husholdninger eier (SSB 10315, 2024). 77 prosent av husholdningene eier boligen de bor i.
Resten fordeler seg tynnere enn mange tror. Aksjer og andre verdipapirer utgjør 2 111 milliarder, eller 14,3 prosent. Bankinnskudd står for 1 673 milliarder, 11,3 prosent. Verdipapirfond er bare 237 milliarder, 1,6 prosent. Annen realkapital utgjør 779 milliarder.
At fondsandelen ser så lav ut, har en forklaring: fond og aksjer som står på en aksjesparekonto føres som en egen post hos SSB og er ikke med i de to tallene. Hele sammensetningen ligger på faktaportalen.no/okonomi/formue/sammensetning.
Femti år med minus
Deler man opp etter alder, blir bildet et annet enn snittet antyder. Nettoformuen - det du eier minus det du skylder - er negativ i fire av sju aldersgrupper (SSB 10317, 2024):
Husholdninger under 25 år har minus 305 400 kroner. Gruppen 25 til 34 år har minus 1 170 800. Bunnpunktet er 35 til 44 år, med minus 1 339 300 kroner. Først i gruppen 55 til 66 år snur det, til pluss 1 001 700 kroner, og toppen kommer mellom 67 og 79 med 1 821 000 kroner.
Forklaringen er boliglånet. Gjelden topper seg hos 35- til 44-åringene med 2 575 500 kroner i snitt, mens bruttoformuen deres er 1 236 200. Så nedbetales lånet mens boligen beholder eller øker verdien, og differansen snur. Gjelden utgjør 31,1 prosent av samlet bruttoformue for alle husholdninger sett under ett.
Det betyr at «formue» og «rikdom» ikke er samme sak i statistikken. En barnefamilie med nedbetalt halvpart av en bolig til fem millioner er registrert med negativ nettoformue, uten at noen vil kalle dem fattige.
Topp ti prosent eier 58 prosent
Fordelt etter inntekt er konsentrasjonen tydelig. De ti prosent med høyest inntekt har 7 340 000 kroner i snitt og sitter på 58 prosent av all formue. De neste tjue prosentene har 1 820 000 og eier 28 prosent. Den midtre førti prosenten har 560 000 og eier 12 prosent. De nederste tretti prosentene har 115 000 kroner i snitt, og eier til sammen 2 prosent (SSB 10316, 2024).
Redaksjonelt - At boligen utgjør 62 prosent av formuen gjør norske husholdninger følsomme for boligpriser på en måte som ikke synes i inntektsstatistikken. Formuen er dessuten lite likvid: den kan ikke brukes uten å selge eller låne mot den, og den gir ingen løpende inntekt. Redaksjonell betraktning basert på SSB 10315, 10316 og 10317. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Kilder: SSB tabell 10315, SSB tabell 10316, SSB tabell 10317. Full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.