2026-06-13

3 min lesing

Faktaportalen

Hva skjer med pensjonspengene dine - og hvem passer på dem?

Mange nordmenn sparer til pensjon uten å tenke så mye over det i hverdagen.

Foto: Raúl Mermans García / Unsplash

Mange nordmenn sparer til pensjon uten å tenke så mye over det i hverdagen. Pengene trekkes automatisk fra lønnen, plasseres et sted, og så håper man det ordner seg. Men bak denne enkle hverdagsopplevelsen finnes et stort og komplekst system - og det kan lønne seg å forstå litt mer av hvordan det fungerer.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Hva er egentlig en egen pensjonskonto?

Siden innføringen av egen pensjonskonto har millioner av norske lønnsmottakere fått samlet sin innskuddspensjon på ett sted. Tanken er enkel: i stedet for at pensjonssparingen din blir liggende spredt hos tidligere arbeidsgiveres pensjonsleverandører, kan du samle alt på en konto og selv velge hvem som skal forvalte pengene dine.

People walk on a bridge overlooking a city waterfront. Foto: Eirik Skarstein / Unsplash

Dette høres kanskje teknisk ut, men i praksis handler det om noe ganske konkret: hvem tjener penger på å forvalte sparingen din, og får du selv noe igjen for å ta et aktivt valg? Mange velger å ikke gjøre noe - og da plasseres pengene automatisk hos en leverandør arbeidsgiveren har valgt. Det er lov, men det er ikke sikkert det er det beste alternativet for deg.

Stort marked, mange valg - og mange som ikke velger

Markedet for innskuddspensjon og egen pensjonskonto er stort i Norge. Mange leverandører konkurrerer om kundene, og det varierer både hva de tar i forvaltningshonorar og hvilke investeringsvalg de tilbyr. Statistikk fra Finans Norge viser utviklingen i markedet over tid - hvem som vokser, hvem som mister kunder, og hvordan nordmenn faktisk bruker - eller ikke bruker - mulighetene sine.

Det som er slående, er at selv om systemet er lagt opp for at den enkelte skal ta kontroll, er det fortsatt mange som aldri logger inn, aldri sjekker saldoen, og aldri vurderer om de er hos den leverandøren som passer dem best. Pensjon oppleves som noe som er langt unna - helt til det plutselig ikke er det lenger.

Tallene bak EPK

Egen pensjonskonto har blitt stort på kort tid. Ved utgangen av 2025 var det rundt 2,2 millioner kontoer med til sammen 641 milliarder kroner - i snitt nær 290 000 kroner per konto, ifølge Finans Norge.

Men tallene bekrefter også at de fleste lar standardvalget styre: bare rundt 8 prosent, om lag 176 000 personer, har aktivt valgt sin egen leverandør (selvvalgt EPK). Resten blir værende hos leverandøren arbeidsgiveren har valgt. I markedet for selvvalgt EPK er det Nordea (30 prosent), Nordnet (18 prosent) og Kron (14 prosent) som forvalter mest.

Redaksjonelt - Det er lett å forstå at folk ikke prioriterer pensjon i hverdagen, men systemet belønner dem som faktisk engasjerer seg. En enkel sjekk kan bety mye over tid. Redaksjonell betraktning basert på generell kunnskap om EPK-markedet. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Har du sjekket hvem som forvalter pensjonspengene dine - og om du er fornøyd med det valget?


Kilder: Finans Norge - egen pensjonskonto. Se interaktive grafer og alle datakilder på faktaportalen.no/pensjon/statistikk/epk og faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
ArbeidOppdatert

Sykefravær: riktig kvartal og riktig dato →

Sykefraværssida sier nå hvilket kvartal tallene gjelder: NAV viser siste publiserte kvartal for alle år, og det er 2. kvartal 2026, ikke 4. kvartal 2025. Grafen over alle kvartaler viste menns tall, og viser nå totalen. Toppen viser når NAV sist publiserte sykefraværstallene.

BloggNytt

Mødre har høyest sykefravær →

Mødre med barn under seks år hadde 9,8 prosent legemeldt sykefravær i andre kvartal 2026, fedre 3,9. Blant de yngste foreldrene er gapet over tre ganger. Vi ser på hva SSB-tallene viser, og hvorfor påstanden om at barn gjør menn friskere bør tas med en klype salt.

HjemOppdatert

Faktaportalen 1-2-3: tre korte videoer på forsiden →

Ved siden av søket viser tre korte videoer hvordan du finner et tall, forstår hvor det kommer fra og hva som er endret, og følger sammenhengene videre i kunnskapskartet.

HjemOppdatert

Ny forside: seksjonene først og Nytt samlet →

Under søket og de tre dørene står nå alle ni seksjoner i ett rutenett, med Nytt, årsakskjeden fra kunnskapskartet og fag, teknikk og om portalen nedenfor. «Mest lest» står bare i sidepanelet på undersidene.

BloggNytt

Datasentre i USA og Norge: Hva Loudoun County kan lære oss →

USAs datasenterhovedstad fikk 1,2 milliarder dollar i skatt og sinte naboer. Norge har 113-115 datasentre mot Loudouns 230, brukte 3,3 TWh i 2025 og fikk under 12 millioner kroner i selskapsskatt. Hva dagens USA Today-forside kan lære oss, og hvorfor modellen ikke lar seg kopiere.