2026-06-13

3 min lesing

Faktaportalen

Hva skjer med pensjonspengene dine - og hvem passer på dem?

Mange nordmenn sparer til pensjon uten å tenke så mye over det i hverdagen.

Foto: Raúl Mermans García / Unsplash

Mange nordmenn sparer til pensjon uten å tenke så mye over det i hverdagen. Pengene trekkes automatisk fra lønnen, plasseres et sted, og så håper man det ordner seg. Men bak denne enkle hverdagsopplevelsen finnes et stort og komplekst system - og det kan lønne seg å forstå litt mer av hvordan det fungerer.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Hva er egentlig en egen pensjonskonto?

Siden innføringen av egen pensjonskonto har millioner av norske lønnsmottakere fått samlet sin innskuddspensjon på ett sted. Tanken er enkel: i stedet for at pensjonssparingen din blir liggende spredt hos tidligere arbeidsgiveres pensjonsleverandører, kan du samle alt på en konto og selv velge hvem som skal forvalte pengene dine.

People walk on a bridge overlooking a city waterfront. Foto: Eirik Skarstein / Unsplash

Dette høres kanskje teknisk ut, men i praksis handler det om noe ganske konkret: hvem tjener penger på å forvalte sparingen din, og får du selv noe igjen for å ta et aktivt valg? Mange velger å ikke gjøre noe - og da plasseres pengene automatisk hos en leverandør arbeidsgiveren har valgt. Det er lov, men det er ikke sikkert det er det beste alternativet for deg.

Stort marked, mange valg - og mange som ikke velger

Markedet for innskuddspensjon og egen pensjonskonto er stort i Norge. Mange leverandører konkurrerer om kundene, og det varierer både hva de tar i forvaltningshonorar og hvilke investeringsvalg de tilbyr. Statistikk fra Finans Norge viser utviklingen i markedet over tid - hvem som vokser, hvem som mister kunder, og hvordan nordmenn faktisk bruker - eller ikke bruker - mulighetene sine.

Det som er slående, er at selv om systemet er lagt opp for at den enkelte skal ta kontroll, er det fortsatt mange som aldri logger inn, aldri sjekker saldoen, og aldri vurderer om de er hos den leverandøren som passer dem best. Pensjon oppleves som noe som er langt unna - helt til det plutselig ikke er det lenger.

Tallene bak EPK

Egen pensjonskonto har blitt stort på kort tid. Ved utgangen av 2025 var det rundt 2,2 millioner kontoer med til sammen 641 milliarder kroner - i snitt nær 290 000 kroner per konto, ifølge Finans Norge.

Men tallene bekrefter også at de fleste lar standardvalget styre: bare rundt 8 prosent, om lag 176 000 personer, har aktivt valgt sin egen leverandør (selvvalgt EPK). Resten blir værende hos leverandøren arbeidsgiveren har valgt. I markedet for selvvalgt EPK er det Nordea (30 prosent), Nordnet (18 prosent) og Kron (14 prosent) som forvalter mest.

Redaksjonelt - Det er lett å forstå at folk ikke prioriterer pensjon i hverdagen, men systemet belønner dem som faktisk engasjerer seg. En enkel sjekk kan bety mye over tid. Redaksjonell betraktning basert på generell kunnskap om EPK-markedet. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Har du sjekket hvem som forvalter pensjonspengene dine - og om du er fornøyd med det valget?


Kilder: Finans Norge - egen pensjonskonto. Se interaktive grafer og alle datakilder på faktaportalen.no/pensjon/statistikk/epk og faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Personbilbestanden over tid med tall rett fra SSB

Grafen over personbilbestanden henter nå SSB 07849 for hele perioden 2008-2025. Den erstatter anslag som ikke stemte med tabellen: for 2024 viste sida 3,15 millioner personbiler, mens SSB har 2,80 millioner til egentransport. Elbilandelen i bestanden har gått fra 0,1 % i 2008 til 31,1 % i 2025.

EnergiOppdatert

Yrkeskjøretøy med tall rett fra SSB

Bestanden av varebiler, lastebiler, busser, motorsykler, mopeder og traktorer hentes nå fra SSB 07849 hver gang pipelinen kjører. Tallene erstatter anslag som sto på sida tidligere, og bildet endret seg: bussene er kommet lengst med 17,1 % elektriske, varebilene har 9,5 % og lastebilene 3,9 % (2025).

EnergiOppdatert

Luftfart: passasjertall for 2025, ny nordisk sammenligning og rettede utslippstall

Norske lufthavner hadde 56,2 millioner passasjerer i 2025, 2,9 prosent under 2019 (SSB 08507). Den nordiske sammenligningen er bygget på nytt fra Eurostat, med samme telling for alle land: Norge har 7,1 flypassasjerer per innbygger, nest flest i Norden etter Island, og flest innenlandspassasjerer per innbygger i Europa. Utslippstallene er også rettet: innenriks luftfart slapp ut 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, av transportsektorens 14,8 millioner tonn samme år (SSB 13931). Hva som er endret, står i historikken ved «sist oppdatert».

BloggNytt

Hver sjette buss er elektrisk, men bare fire av hundre lastebiler

I 2025 gikk 17,1 prosent av bussene i Norge på strøm, mot 9,5 prosent av varebilene og 3,9 prosent av lastebilene. Blant nye busser var andelen 59 prosent.

HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.