2026-05-27

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Hva skjer egentlig med arbeidsavklaringspengene - og hvem mottar dem?

Hvert år er det mange tusen nordmenn som verken er i full jobb eller mottar uføretrygd - de befinner seg i en slags mellomstasjon i velferdssystemet.

Foto: Toa Heftiba / Unsplash

Hvert år er det mange tusen nordmenn som verken er i full jobb eller mottar uføretrygd - de befinner seg i en slags mellomstasjon i velferdssystemet. Arbeidsavklaringspenger, eller AAP, er ytelsen som skal hjelpe folk tilbake i arbeid når helsen setter en stopper for vanlig jobbhverdag. Men hvem er det egentlig som mottar denne støtten, og hvor lenge blir folk værende?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Hva er egentlig arbeidsavklaringspenger?

AAP er en ytelse fra NAV som er ment å være midlertidig. Tanken er at mottakeren skal avklares mot enten arbeid eller en varig trygdeytelse - som uføretrygd. Pengene skal dekke livsopphold mens NAV og den enkelte jobber sammen om å finne ut hva som er mulig å få til. Det kan dreie seg om behandling, rehabilitering, arbeidsutprøving eller omskolering. I praksis betyr det at mange er i en krevende livssituasjon der hverdagen er uforutsigbar, og der veien videre ikke alltid er enkel å se.

White building with 'harbour office' sign and wooden stairs. Foto: Tanya Barrow / Unsplash

Det er viktig å skille AAP fra dagpenger, som er for folk som er arbeidsledige uten helseutfordringer. AAP-mottakere har som regel en medisinsk årsak til at de ikke kan jobbe som normalt, og løpet fram mot avklaring kan ta lang tid.

Hvem er de som mottar AAP - og hva skjer etterpå?

Mottakergruppen er sammensatt. Det er unge og eldre, folk med kortvarige skader og folk med langvarige helseproblemer. Noen kommer tilbake i full jobb. Andre ender opp med uføretrygd. En del havner i en gråsone der verken full arbeidsevne eller varig uførehet lar seg dokumentere enkelt.

Det er også politisk debatt rundt ordningen. Hvor lenge bør man kunne motta AAP? Hva er riktig balanse mellom å gi folk tid til å komme seg, og å unngå at støtten blir en permanent løsning for noen som egentlig kan jobbe? NAV og myndighetene jobber løpende med regelverket, og grensene for varigheten på ytelsen har vært justert flere ganger de siste årene.

Redaksjonelt - AAP-ordningen befinner seg i spennet mellom sosialt sikkerhetsnett og aktiviseringspolitikk. Det er et felt der tallene alene sjelden forteller hele historien om menneskene bak. Redaksjonell betraktning basert på offentlig tilgjengelig informasjon om AAP-ordningen. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Kjenner du noen som har vært gjennom AAP-løpet - eller lurer du på hva tallene faktisk viser om hvem som er i systemet?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no/arbeid/aap for sist oppdaterte tall. Fullstendig kildeoversikt finnes på faktaportalen.no/kilder.

Tallene er hentet fra NAV AAP160, SSB 13058 og SSB 13096. Ingen verifiserte nøkkeltall var tilgjengelig for denne artikkelen - portalsiden oppdateres løpende med nye data.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.