2026-06-03

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Sparer nordmenn mer i fond enn noen gang - eller bare mer enn før?

Fond har lenge vært noe de fleste har hørt om, men ikke alle har satt seg inn i.

Foto: Vitaly Gariev / Unsplash

Fond har lenge vært noe de fleste har hørt om, men ikke alle har satt seg inn i. Nå viser utviklingen at stadig flere nordmenn velger å plassere pengene sine i aksjefond og andre verdipapirfond - og det reiser et naturlig spørsmål: hva er det egentlig som driver denne interessen?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Hvem sparer i fond, og hvor mye?

Fondssparing i Norge har endret seg mye de siste tiårene. Det som tidligere gjerne ble sett på som noe for de spesielt interesserte eller de med mye penger, har blitt langt mer tilgjengelig for vanlige folk. Månedlig sparing i fond er i dag noe mange bruker som et alternativ til - eller supplement til - vanlig bankkonto. Utviklingen følges tett av Verdipapirfondenes forening (VFF) og Statistisk sentralbyrå (SSB), som begge samler inn data om fondssparing i Norge.

A yellow piggy bank sits against a yellow background. Foto: Sasun Bughdaryan / Unsplash

Det er særlig den langsiktige sparingen som har vokst. Mange nordmenn sparer til pensjon, bolig eller bare for å ha en buffer - og fond er blitt et vanlig verktøy for det. Samtidig er det store forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen når det gjelder hvem som sparer i fond, og hvor mye de setter av.

Fond er ikke lenger bare for de rike

En av de viktigste endringene de siste årene er at terskelen for å komme i gang med fondssparing har blitt lavere. Digitale løsninger og apper har gjørt det enkelt å starte med små beløp, og mange banker tilbyr automatisk månedlig sparing i fond direkte fra lønnskontoen. Dette har trolig bidratt til at yngre og folk med lavere inntekt har funnet veien inn i fondsmarkedet.

Likevel er det fortsatt slik at de med høyere inntekt og formue dominerer når man ser på de totale beløpene plassert i fond. Fordelingen av fondssparing i befolkningen er med andre ord ikke jevn - og det er et interessant bilde å se nærmere på.

Redaksjonelt - Fondssparing er blitt mer demokratisert, men det betyr ikke at alle har like forutsetninger for å spare. Lav inntekt og høye levekostnader gjør at mange ikke har noe å sette av, uansett hvor lav terskelen er. Redaksjonell betraktning basert på VFF og SSB 09446. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Følg med på faktaportalen.no/okonomi/sparing/fond for interaktive grafer og oppdaterte tall om fondssparing i Norge.

Sparer du i fond selv - og visste du hva slags fond du egentlig eier?


Artikkelen er basert på data fra SSB (09446) og Verdipapirfondenes forening (VFF). Ingen verifiserte nøkkeltall var tilgjengelige for denne utgaven. Se faktaportalen.no/okonomi/sparing/fond for sist oppdaterte tall.


Tallene er hentet fra SSB 09446 og VFF. Se faktaportalen.no/okonomi/sparing/fond for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.