2026-06-02

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Fondssparing til pensjon - hva gjør egentlig nordmenn med pengene sine?

Mange nordmenn sparer i fond, men hvor mye vet vi egentlig om hva som skjer med pensjonspengene våre?

Foto: Antony Hyson Seltran / Unsplash

Mange nordmenn sparer i fond, men hvor mye vet vi egentlig om hva som skjer med pensjonspengene våre? Fondssparing har blitt en stadig mer vanlig del av den norske hverdagsøkonomien, og det er grunn til å stoppe opp og se nærmere på hva tallene faktisk forteller oss.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Fond og pensjon henger tettere sammen enn du tror

For de fleste er pensjon noe abstrakt som skjer langt frem i tid. Men bak den følelsen ligger et system av spareavtaler, investeringsvalg og markedssvingninger som påvirker hva du faktisk får å leve av når du slutter å jobbe. Fondssparing gjennom arbeidsgiveren din - såkalt innskuddspensjon - er i dag normen for de aller fleste i privat sektor. Det betyr at pensjonskontoen din ikke er en trygg bankkonto, men et fond som stiger og faller med markedet.

white and red airplane wing in distance brown field and green leafed trees at daytime Foto: Patrick Schneider / Unsplash

Det mange ikke er klar over, er at valget om å ikke velge også er et valg. Hvis du ikke aktivt bestemmer deg for en annen spareprofil, havner pengene som regel i en standardløsning som kanskje ikke passer din alder, din risikovilje eller dine planer for fremtiden.

Privat fondssparing vokser - men hvem sparer egentlig?

I tillegg til pensjonssparing gjennom jobben sparer mange nordmenn privat i fond, enten gjennom aksjesparekonto eller vanlige fondskonto. Datakilder fra VFF og Finans Norge viser at fondssparing som fenomen har bredt om seg, særlig blant yngre aldersgrupper som har vokst opp med digitale spareplattformer.

Likevel er det store forskjeller. Inntekt, utdanning og geografi spiller inn på hvem som sparer, hvor mye og i hvilke typer fond. Det betyr at fondssparing kan forsterke økonomiske forskjeller over tid - de som allerede har penger, får gjerne bedre avkastning fordi de kan ta mer risiko og spare over lengre tid.

Redaksjonelt - At standardvalg i pensjonssystemet kan ha stor innvirkning på enkeltmenneskers økonomi over tid, er et spørsmål som fortjener mer oppmerksomhet i den offentlige samtalen. Redaksjonell betraktning basert på VFF og Finans Norge. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Har du egentlig sjekket hva pensjonspengene dine er investert i - og om det passer for deg der du er i livet nå?


Tallene i denne artikkelen er hentet fra VFF og Finans Norge. Ingen verifiserte nøkkeltall var tilgjengelig for denne utgaven. Se faktaportalen.no/okonomi/pensjonssparing/fondssparing for sist oppdaterte tall og interaktive grafer.


Tallene er hentet fra VFF og Finans Norge. Se faktaportalen.no/okonomi/pensjonssparing/fondssparing for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.