2026-05-31

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Transport og energi: Hvor mye strøm bruker vi egentlig på å komme oss frem?

Transportsektoren er en av de største energislukerne i det norske samfunnet - og den er midt i en stor forandring.

Foto: Karl Paul Baldacchino / Unsplash

Transportsektoren er en av de største energislukerne i det norske samfunnet - og den er midt i en stor forandring. Mens elbiler ruller stadig tettere i bygatene og ladestasjoner skyter opp langs veiene, er det ikke alltid like lett å se det store bildet. Hva vet vi egentlig om hvordan vi beveger oss, og hva det koster i energi?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Fra bensin til batteri - en sektor i endring

Norge er kjent internasjonalt for sin høye andel elbiler, og overgangen fra fossilt drivstoff til elektrisitet i transportsektoren er godt dokumentert. Statens vegvesen og NVE følger utviklingen tett, og tallene havner løpende i SSBs statistikkbanker. Det vi vet, er at personbilparken har endret seg dramatisk de siste årene - både i sammensetning og i energibehov. Der en bensinbil henter energien sin fra en bensinstasjon, trekker elbilen på det samme strømnettet som varmepumpen hjemme og industrien rundt svingen. Det gjør transportsektoren til en viktig brikke i det større energibildet.

Wind turbines stand in the ocean, generating clean energy. Foto: Mary / Unsplash

Samtidig er det ikke bare personbiler som teller. Tunge kjøretøy, busser, båter og fly utgjør også betydelige deler av sektorens energiforbruk - og her er overgangen til nullutslipp langt mer krevende. NVE følger kraftsystemets utvikling og hvilke krav transportsektoren stiller til nettet fremover. Det er en sammenheng mange ikke tenker over til daglig: hver gang vi setter oss i en elbil, er vi en del av et stort energisystem som må balanseres time for time.

Hva sier tallene - og hvor finner du dem?

Akkurat nå finnes det ikke verifiserte nøkkeltall tilgjengelig i denne artikkelen. Det betyr ikke at tallene mangler - de oppdateres løpende fra kilder som SSB, Statens vegvesen og NVE - men de skal ikke gjengis her uten at de er kvalitetssikret. Det riktige stedet å se de nyeste grafene, tabellene og sammenligningene er faktaportalen, der du kan utforske utviklingen selv og se hvilke kilder som ligger bak.

Du kan utforske interaktive grafer og tabeller for transportsektoren på faktaportalen.no/energi/sektorer/transport, og få full oversikt over alle datakilder på faktaportalen.no/kilder.

Hva tror du overrasker mest når du ser på energibruken i norsk transport - elbilene, de tunge kjøretøyene, eller noe helt annet?


Tallene for denne artikkelen hentes fra SSB (statistikkbanken, tabell 11561), Statens vegvesen og NVE. Se faktaportalen.no/energi/sektorer/transport for sist oppdaterte tall - portalsiden oppdateres løpende.


Tallene er hentet fra SSB 11561 og Statens vegvesen og NVE. Se faktaportalen.no/energi/sektorer/transport for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.