Stadig flere nordmenn engasjerer seg i aksjer og verdipapirfond, og interessen for å spare i markedet har vokst betydelig de siste årene. Men hvem er det egentlig som sparer, og hvor mye risiko er folk villige til å ta?
Sparingen foregår på mange måter
Nordmenn sparer på ulike måter - noen velger tradisjonelle bankkontoer, mens andre går inn i aksjer, fond eller andre verdipapirer. Verdipapirfond har lenge vært en populær inngang for dem som vil ha litt mer avkastning enn det en vanlig sparekonto gir, men som ikke nødvendigvis vil plukke enkeltaksjer selv. Gjennom fond kan man spre risikoen og overlate de daglige valgene til en forvalter.
Aksjesparing direkte på Oslo Børs eller utenlandske markeder krever mer kunnskap og oppfølging, men gir også mer kontroll. Det finnes ingen fasit på hva som lønner seg best - det avhenger av tidshorisont, risikovilje og ikke minst hvor mye tid man vil bruke på det.
Redaksjonelt - Det er lett å tro at aksje- og fondssparing bare er for de med mye penger fra før, men terskelen for å komme i gang har blitt lavere. Mange banker og apper lar deg starte med svært små beløp, noe som kan bidra til at sparingen spres bredere i befolkningen. Redaksjonell betraktning basert på SSB 10315 og VFF. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Hva driver folk til å spare i aksjer?
Lavere renter over tid, økt tilgang til digitale spareplattformer og mer finansiell opplæring i offentligheten har trolig bidratt til at flere nordmenn har funnet veien til aksje- og fondsmarkedet. Mange vil sikre seg til pensjonsalderen, mens andre sparer til bolig, reise eller bare for å bygge en buffer.
Det er også verdt å merke seg at aksjemarkedet svinger - noen år er svært gode, andre kan gi negativ avkastning. For den som har lang tidshorisont og tåler litt uro underveis, har historien vist at aksjer og fond kan være et effektivt redskap for å bygge formue over tid.
Interessen for temaet er stor, og det finnes mye tallgrunnlag å grave i for den som vil vite mer om hvem som sparer, hvor mye og i hva.
Sparer du selv i aksjer eller fond - og har du tenkt gjennom hva som faktisk passer best for din situasjon?
Artikkelen er skrevet uten konkrete nøkkeltall, da ingen verifiserte tall var tilgjengelig i dette grunnlaget. Datakilder er SSB 10315 og VFF. Se faktaportalen.no/okonomi/sparing/aksjer for sist oppdaterte tall og interaktive grafer.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Tallene er hentet fra SSB 10315 og VFF. Se faktaportalen.no/okonomi/sparing/aksjer for interaktive grafer og tabeller.