2026-05-31

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Aksjer og sparing - hva gjør egentlig nordmenn med pengene sine?

Stadig flere nordmenn engasjerer seg i aksjer og verdipapirfond, og interessen for å spare i markedet har vokst betydelig de siste årene.

Foto: The Design Lady / Unsplash

Stadig flere nordmenn engasjerer seg i aksjer og verdipapirfond, og interessen for å spare i markedet har vokst betydelig de siste årene. Men hvem er det egentlig som sparer, og hvor mye risiko er folk villige til å ta?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Sparingen foregår på mange måter

Nordmenn sparer på ulike måter - noen velger tradisjonelle bankkontoer, mens andre går inn i aksjer, fond eller andre verdipapirer. Verdipapirfond har lenge vært en populær inngang for dem som vil ha litt mer avkastning enn det en vanlig sparekonto gir, men som ikke nødvendigvis vil plukke enkeltaksjer selv. Gjennom fond kan man spre risikoen og overlate de daglige valgene til en forvalter.

A coin being inserted into a piggy bank Foto: Markus Kammermann / Unsplash

Aksjesparing direkte på Oslo Børs eller utenlandske markeder krever mer kunnskap og oppfølging, men gir også mer kontroll. Det finnes ingen fasit på hva som lønner seg best - det avhenger av tidshorisont, risikovilje og ikke minst hvor mye tid man vil bruke på det.

Redaksjonelt - Det er lett å tro at aksje- og fondssparing bare er for de med mye penger fra før, men terskelen for å komme i gang har blitt lavere. Mange banker og apper lar deg starte med svært små beløp, noe som kan bidra til at sparingen spres bredere i befolkningen. Redaksjonell betraktning basert på SSB 10315 og VFF. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hva driver folk til å spare i aksjer?

Lavere renter over tid, økt tilgang til digitale spareplattformer og mer finansiell opplæring i offentligheten har trolig bidratt til at flere nordmenn har funnet veien til aksje- og fondsmarkedet. Mange vil sikre seg til pensjonsalderen, mens andre sparer til bolig, reise eller bare for å bygge en buffer.

Det er også verdt å merke seg at aksjemarkedet svinger - noen år er svært gode, andre kan gi negativ avkastning. For den som har lang tidshorisont og tåler litt uro underveis, har historien vist at aksjer og fond kan være et effektivt redskap for å bygge formue over tid.

Interessen for temaet er stor, og det finnes mye tallgrunnlag å grave i for den som vil vite mer om hvem som sparer, hvor mye og i hva.

Sparer du selv i aksjer eller fond - og har du tenkt gjennom hva som faktisk passer best for din situasjon?


Artikkelen er skrevet uten konkrete nøkkeltall, da ingen verifiserte tall var tilgjengelig i dette grunnlaget. Datakilder er SSB 10315 og VFF. Se faktaportalen.no/okonomi/sparing/aksjer for sist oppdaterte tall og interaktive grafer.


Tallene er hentet fra SSB 10315 og VFF. Se faktaportalen.no/okonomi/sparing/aksjer for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.