2026-05-29

·

3 min lesing

·

Faktaportalen

·

Norges nye strømsluk - hva skjer når serverrom blir like store som byer?

Norske datasentre brukte 2,1 TWh strøm i 2024 - en vekst på 31 % fra året før. Nå venter NVE at forbruket kan nå 10 TWh i 2040.

Foto: Sergei Merzliakov / Unsplash

Norske datasentre brukte 2,1 TWh strøm i 2024 - opp fra 1,6 TWh året før, ifølge NVEs Energibruksrapport 2025. Det utgjør 1,5 % av Norges totale kraftforbruk på 137 TWh. Veksten har akselerert: i første halvår 2025 var forbruket allerede 50 % høyere enn samme periode i 2024.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Datasentre - fra kjellerbod til kraftkrevende næring

Et datasenter er i bunn og grunn et bygg fullt av servere som kjører døgnet rundt. Det kan være alt fra en stor nettbutikks lagringssystem til infrastrukturen bak kunstig intelligens og skylagring. Det som gjør slike anlegg spesielle, er at de aldri slår seg av - og at de trenger enormt mye strøm for å holde maskinene kjørende og avkjølt.

man in black jacket riding bicycle on road during daytime Foto: Marcel Ardivan / Unsplash

Norge har blitt et foretrukket land for denne typen virksomhet. Fornybar vannkraft (140,7 TWh i 2024), stabilt klima og god tilgang på nettkapasitet er faktorer som trekker internasjonale aktører hit. Per oktober 2025 har Nkom registrert 84 datasenteranlegg i Norge, hvorav 54 er kommersielle. Næringen sysselsetter rundt 4 400 årsverk og skaper en verdiskaping på 4,7 mrd NOK (NDI Verdiskapingsrapport 2024).

Det betyr arbeidsplasser og skatteinntekter, men det betyr også at norsk strømnett må planlegge for en helt ny type forbruker - en som ikke slutter å bruke strøm, uansett tid på døgnet eller årstid.

Strømnettet må henge med - og køen er lang

Statnett rapporterte til Stortinget i desember 2025 at datasentre står for 3 363 MW av totalt 8 004 MW reservert nettkapasitet til nytt eller økt forbruk i Norge. I tillegg ligger ytterligere 4 465 MW datasenter-andel i kapasitetskøen som modent forbruk under behandling. Til sammenligning er installert kapasitet i dag rundt 500 MW (NDI). Selv om bare en brøkdel av søknadene realiseres, peker tallene mot et betydelig kapasitetsskifte.

NVE har i sin Langsiktige kraftmarkedsanalyse 2025 (LA25) lagt til grunn et basisscenario der datasentrene bruker 6 TWh i 2030 og 10 TWh i 2040 - nesten en femdobling fra dagens nivå. Hvis alle 6 700 MW søknadene realiseres, blir tallet høyere.

Nye kraftlinjer tar tid å bygge, og det er ikke alltid enkelt å si ja til alle som ønsker å koble seg til. Det er også en debatt om hva slags aktivitet vi ønsker å prioritere. Skal strøm som i dag brukes til industri og husholdninger i stedet gå til server-parker eid av utenlandske selskaper? Eller er dette en næring som bidrar nok tilbake til det norske samfunnet til at det veier opp?

Redaksjonelt - Debatten om datasenterenes rolle i norsk energimiks er reell og pågående. Denne artikkelen presenterer tallene som ligger til grunn uten å ta stilling til hvilken politikk som er riktig. Redaksjonell betraktning basert på data fra NVE Energibruksrapporten 2025, Statnett-rapportering til Stortinget (innst. 140 S 2025-2026) og Nkoms datasenterregister. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Det finnes ingen enkle svar, men det finnes gode data. Vil du se hvordan strømforbruket fordeler seg mellom sektorer, og hvordan datasentre passer inn i det store bildet?

Utforsk interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no/energi/sektorer/datasentre - og finn alle underliggende kilder på faktaportalen.no/kilder.

Hva mener du - er det riktig at Norge prioriterer datasenterutbygging når strømnettet allerede er under press?


Kilder: NVE Energibruksrapporten 2025, NVE LA25 langsiktig kraftmarkedsanalyse, Statnett (Stortinget innst. 140 S vedlegg 2025-2026), Nkom datasenterregister (per 20.10.2025), NDI Verdiskapingsrapport 2024. Se interaktive grafer og tabeller med løpende oppdaterte tall på faktaportalen.no/energi/sektorer/datasentre og full kildeoversikt på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.