2026-05-22

·

3 min lesing

·

Faktaportalen

·

Norsk kryptomining bruker like mye strøm som en hel by - hva koster det egentlig?

Hele Stavangers strømforbruk går med til å mine kryptovaluta her i landet - i en periode der bitcoin handles for over 712 000 kroner og første norske CASP-tillatelse ble gitt 18. mai 2026.

Foto: Traxer / Unsplash

Bakgrunn: Strøm nok til hele Stavanger går med til å lage kryptovaluta i Norge - Digi

Hele Stavangers strømforbruk går med til å mine kryptovaluta her i landet. Det er et tall som setter seg fast - og det kommer i en periode der bitcoin handles for over 712 000 kroner (mai 2026) og det globale kryptomarkedet er verdt nesten 25 000 milliarder kroner.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Stabilt marked, men enorme ressurser i sving

Ifølge Digi er strømforbruket knyttet til norsk kryptomining nå på nivå med det en hel storby bruker. Samtidig viser CoinGecko-data at bitcoin har beveget seg lite den siste måneden - prisen er opp bare 0,4 prosent over de siste 30 dagene (mai 2026). Den 30-dagers annualiserte volatiliteten ligger på 24,3 prosent, noe som faktisk er relativt lavt for krypto å være. Markedet er med andre ord i en rolig fase - men maskinene surrer like fullt, døgnet rundt.

gold and silver round coin Foto: Kanchanara / Unsplash

Det er verdt å stoppe opp ved det tallet. Stavanger er Norges fjerde største by. At en enkelt industri - i stor grad usynlig for folk flest - trekker like mye strøm som en hel befolkning bruker til oppvarming, lys og alt imellom, er ikke en liten ting.

Hva driver etterspørselen etter all den energien?

Den totale kryptomarkedsverdien globalt er på 24 987 milliarder kroner (mai 2026), ifølge CoinGecko. Det er penger nok til å motivere store aktører til å stable server etter server i norske datasentre - gjerne fordi vi har billig og fornybar strøm. For investorene kan det virke som en vinn-vinn. For strømnettet og klimaregnskapet er bildet mer sammensatt.

Medieinteressen for temaet har steget merkbart den siste uken, og debatten om hvorvidt Norge skal legge til rette for eller begrense kryptomining ser ut til å blusse opp igjen. Spørsmålet er ikke lenger hypotetisk - det handler om konkrete megawatt og konkrete prioriteringer.

Norsk regulering finner formen

Mens energidebatten ruller, har et annet skifte begynt å materialisere seg på regulatorisk hold. Finanstilsynet ga 18. mai 2026 Týr Markets AS den første norske tillatelsen som CASP-foretak (Crypto-Asset Service Provider) etter MiCA art. 63 - regelverket EU innførte for å sortere kryptobransjen i regulerte og uregulerte aktører. Tillatelsen dekker oppbevaring og administrasjon av kryptoaktiva, veksling mot fiat-valuta og mellom ulike kryptoaktiva, samt overføringstjenester. For norske brukere betyr det at det nå finnes minst én vekslingsplattform under norsk tilsyn - et lite, men reelt skifte fra "alt eller ingenting"-bildet som har preget kryptomarkedet til nå.

Det betyr ikke at risikoen forsvinner - kryptokurs er fortsatt volatil, og MiCA-rammeverket regulerer tjenesteyterne, ikke selve markedet. Men det gir norske myndigheter et reelt verktøy for å sortere seriøse aktører fra tvilsomme, og leserne et tydeligere kompass for hvor det er trygt å handle.

Redaksjonelt - Strømforbruket til kryptomining i Norge er nå så stort at det er vanskelig å avfeie som en nisjeaktivitet. Når markedet er stabilt og prisene høye, øker lønnsomheten for minerne - og dermed presset på kraftnettet. Redaksjonell betraktning basert på CoinGecko-data og Digi-reportasjen. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hva mener du - bør Norge sette grenser for hvor mye strøm kryptomining får bruke, eller er det opp til markedet å regulere seg selv?


Tallene er hentet fra CoinGecko (mai 2026). Se faktaportalen.no/okonomi/krypto for sist oppdaterte tall og interaktive grafer.


Kilder: CoinGecko (markedsdata BTC/ETH/SOL/XRP/ADA), Digi: Strøm nok til hele Stavanger går med til å lage kryptovaluta i Norge, Finanstilsynet: Týr Markets AS får tillatelse som CASP-foretak, Skatteetaten - virtuell valuta. Fullstendig kildeoversikt på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.