2026-05-18

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Over 311 000 studenter - men jobber de nok med studiene?

Norske studenter strømmer til universiteter og høyskoler i rekordtall, men bildet er mer sammensatt enn det ser ut til.

Foto: Vitaly Gariev / Unsplash

Bakgrunn: Studenter jobber mer - VG

Norske studenter strømmer til universiteter og høyskoler i rekordtall, men bildet er mer sammensatt enn det ser ut til. SSB registrerte 311 150 studenter i høyere utdanning i 2025 - det høyeste tallet på flere år. Samtidig melder VG at stadig flere kombinerer studier med jobb. Hva betyr det for kvaliteten på utdanningen vi bygger landet på?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Fra 292 000 til 311 000 - veksten skjer raskt

Tidstrenden er tydelig: i 2020 var det 292 834 studenter i høyere utdanning. I 2025 har tallet klatret til 311 150 - en økning på nesten 20 000 på fem år. Det tilsvarer en hel stor norsk by som plutselig bestemte seg for å ta høyere utdanning. Og andelen av befolkningen med høyere utdanning har fulgt etter: 38,7 prosent av nordmenn hadde høyere utdanning i 2025, ifølge SSB (10868). Det er nesten fire av ti voksne.

Studenter i universitetsbygning Foto: Priscilla Du Preez / Unsplash

Det er ikke bare studenttallet som imponerer. Gjennomføringen i videregående skole har også bedret seg - 81,2 prosent fullførte innen fem år i 2024 (SSB 13011). Det er et høyt tall historisk sett, og det betyr at grunnlaget for høyere utdanning er bredere enn noen gang.

Redaksjonelt - Kombinasjonen av rekordmange studenter, høy gjennomføring i videregående og økt yrkesaktivitet blant studenter peker mot et utdanningssystem under press. Mer studenter og mer jobb trenger ikke bety dårligere utdanning - men det er en spenning verdt å følge. Redaksjonell betraktning basert på SSB 10821 og VG-reportasje. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Når studenten også er arbeidstaker

Økningen i studenttall skjer altså samtidig som studentene bruker mer tid på betalt arbeid. Det er en interessant krysskobling: utdanning og arbeid har trendet sammen i mediene fire av åtte dager den siste uken. Spørsmålet er om norske studenter studerer mer - eller om de rett og slett er blitt flinkere til å gjøre begge deler på en gang.

Det er heller ikke tilfeldig at utdanning og teknologi har gått hånd i hånd i nyhetsbildet. Digitale verktøy, AI og nye læringsformer endrer hvordan studenter organiserer hverdagen. Kanskje er den moderne studenten noe helt annet enn det bildet vi hadde for ti år siden.

Hva tror du - er det bra at studentene jobber mer, eller bør studiene komme først?


Tallene er hentet fra SSB 10821, SSB 13011 og SSB 10868 (2024-2025). Se faktaportalen.no/utdanning for sist oppdaterte tall og interaktive grafer.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.