2026-04-26

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Menn tjener nesten 7 000 kroner mer i måneden - hva skjer egentlig med lønnsgapet?

Hver eneste måned går det i gjennomsnitt 6 870 kroner mer inn på kontoen til en mannlig arbeidstaker enn til en kvinnelig.

Foto: Jess Bailey / Unsplash

Hver eneste måned går det i gjennomsnitt 6 870 kroner mer inn på kontoen til en mannlig arbeidstaker enn til en kvinnelig. Det er ikke småpenger - det tilsvarer nesten en ekstra halvmånedslønn i løpet av ett år. Tallene fra SSB for 2025 viser at lønnsgapet mellom kjønnene er fortsatt godt synlig i norsk arbeidsliv.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Hva tjener vi egentlig i Norge?

Ifølge SSB (tabell 11418 og 11419) er gjennomsnittlig månedslønn for alle arbeidstakere i Norge 64 650 kroner i 2025. Det høres kanskje greit ut - men det er et gjennomsnitt som dekker over store forskjeller. Kvinner tjener i snitt 60 590 kroner per måned, mens menn ligger på 67 460 kroner. Regner du det om til årslønn, snakker vi om en forskjell på over 82 000 kroner i året. For mange er det nok til å dekke husleie i flere måneder.

Colleagues collaborating on a project at office desks. Foto: Vitaly Gariev / Unsplash

Det er selvfølgelig mange grunner til at lønnsgapet eksisterer - blant annet at kvinner og menn jobber i ulike næringer og i ulike stillingsstørrelser. Men uansett årsak er tallene et bilde på hvordan norsk arbeidsliv faktisk ser ut i dag.

Hvem tjener mest - og hvor er smertepunktene?

Noen næringer stikker seg ut som høytlønnede. Dessverre mangler vi tall for IT-næringen (næringskategori J) for 2025 i dette datagrunnlaget, så der får vi ikke sammenlignet direkte. Det er synd, siden IT-sektoren gjerne brukes som eksempel på en næring med høy lønn - og ofte høy andel mannlige ansatte.

Det store bildet er likevel klart: Gjennomsnittslønnen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, men innenfor landets grenser er fordelingen langt fra jevn. Alder, næring, kjønn og geografi spiller alle inn - og gjennomsnittstallet på 64 650 kroner (2025) skjuler like mye som det avslører.

Redaksjonelt - Lønnsgapet på nesten 7 000 kroner per måned er et tall som fortjener mer oppmerksomhet enn det ofte får i den offentlige debatten. Det er ikke bare et statistisk kuriosum - det representerer reelle forskjeller i kjøpekraft og pensjonssparing over et helt yrkesliv. Redaksjonell betraktning basert på SSB 11418 og 11419. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hva tenker du - er lønnsgapet noe arbeidsgivere, fagforeninger eller politikere har ansvar for å tette?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no/arbeid/lonn - portalsiden oppdateres løpende etter hvert som nye tall kommer fra SSB.

Tallene er hentet fra SSB (tabell 11418 og 11419) for perioden 2025. Se faktaportalen.no/arbeid/lonn for sist oppdaterte tall.


Tallene er hentet fra SSB 11418 og SSB 11419. Se faktaportalen.no/arbeid/lonn for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.