2026-04-19

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Over 370 000 på uføretrygd - hva skjer egentlig med norsk arbeidsliv?

Mens hotellansatte legger ned arbeidet i protest mot lønnsvilkårene, viser ferske NAV-tall at nesten 375 000 nordmenn ikke er i stand til å jobbe i det hele tatt.

Foto: Toa Heftiba / Unsplash

Bakgrunn: Streik i hotell- og restaurantbransjen - NRK

Mens hotellansatte legger ned arbeidet i protest mot lønnsvilkårene, viser ferske NAV-tall at nesten 375 000 nordmenn ikke er i stand til å jobbe i det hele tatt. Streiken i hotell- og restaurantbransjen setter søkelyset på arbeidsforhold og lønn - men bak den synlige konflikten ligger et større bilde som sjelden diskuteres høyt.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

375 000 uføre og 171 000 på AAP - tallene som overrasker

NAV registrerte 374 918 uføretrygdmottakere i 2025. Det tilsvarer omtrent hele befolkningen i Bergen og Stavanger til sammen. I tillegg mottok 171 447 personer arbeidsavklaringspenger (AAP) i februar - en ordning som skal hjelpe folk tilbake til jobb etter sykdom eller skade. Til sammen utgjør dette nesten 550 000 mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor ordinært arbeid.

A black and white photo of a woman looking out a window Foto: Ethan Shi / Unsplash

Kostnadene er heller ikke småpenger: uføretrygd alene kostet staten 133 milliarder kroner frem til mars 2026, mens AAP-utbetalingene kom på over 51 milliarder kroner i samme periode. Sett i lys av at streikende hotellansatte kjemper for bedre lønn og arbeidsvilkår, er det verdt å spørre seg hva slags arbeidsliv vi egentlig bygger - og for hvem.

Streiken avslører noe mer enn lønnsuenighet

Bruddet i meklingen mellom Parat og NHO Reiseliv - NRK - kom etter seks timer på overtid, og endte med full streik i hotell- og restaurantnæringen. For mange ansatte i bransjen handler det ikke bare om kroner og øre - det handler om forutsigbarhet, verdighet og om jobben faktisk er verd helsen. Det er nettopp i slike bransjer - med ubekvem arbeidstid, fysisk belastning og lav grunnlønn - at veien til uføretrygd og AAP ofte er kortere enn folk er klar over.

Redaksjonelt - Sammenhengen mellom arbeidsvilkår i lavlønnsyrker og antall uføremottakere er ikke enkel å bevise, men tallene gir grunn til å stille spørsmålet. Når nesten 550 000 mennesker står utenfor arbeidslivet, og streiker bryter ut i bransjer med tunge arbeidsforhold, er det noe som skurrer i det store bildet. Redaksjonell betraktning basert på NAV-data og aktuell nyhetsdekning. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Du kan utforske alle tall om uføretrygd og AAP interaktivt på faktaportalen.no/arbeid.

Hva tror du skal til for at færre nordmenn havner utenfor arbeidslivet - bedre arbeidsvilkår, eller noe helt annet?


Kilder: NAV uføretrygd, NAV AAP120/AAP160, NAV Statsregnskap U300. Fullstendig kildeliste: faktaportalen.no/kilder

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.