2026-04-14

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Nordmenn bruker mer enn noensinne - men sparer knapt 5 øre av krona

Norske husholdninger bruker mer enn noensinne, men spareraten er nede på 4,5 prosent. Hva skjer når bufferen er tom?

Foto: Jakub Żerdzicki / Unsplash

Bakgrunn: Prisveksten i Sverige uendret i mars - E24

Norske husholdninger bruker mer enn noensinne, men sparer stadig mindre. I 2024 landet spareraten på bare 4,5 prosent - av hver hundrelapp som kommer inn, legger norske familier til side fire kroner og femti øre. Samtidig sitter vi på en samlet gjeld på 3 850 milliarder kroner. Hva skjer når bufferen er tom?

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Konsumet stiger år for år - men hva betaler vi egentlig?

SSB (09842) viser at konsumet per innbygger har klatret jevnt oppover siden 2020. Fra 279 573 kroner per person i pandemiåret 2020 har vi nå passert 368 018 kroner i 2024 - en økning på nesten 32 prosent på fire år. Det er ikke nødvendigvis et tegn på at vi har råd til mer, men like gjerne at alt koster mer. Husleie, mat, strøm og transport trekker opp snittet, og mange merker det på lommeboken selv om lønnsslippen tilsynelatende ser bedre ut enn før.

black flat screen computer monitor Foto: Markus Spiske / Unsplash

Bak disse tallene skjuler det seg også en samlet husholdningsgjeld på svimlende 3 850 milliarder kroner (SSB 2024). Satt i perspektiv: det er mer enn en million kroner per norske husstand i gjennomsnitt. Når spareraten samtidig er nede på 4,5 prosent, er det liten buffer hvis renter eller priser skulle bite hardere enn ventet.

Hva med dem som faktisk sparer til pensjon?

Ikke alle setter pengene i madrassen - eller avdrag på boliglånet. Aksjefond forvalter nå 1 200 milliarder kroner på norske hender, og antallet IPS-kontoer (individuell pensjonssparing) har passert 262 000. Det er en vekst som tyder på at en del nordmenn tenker langsiktig, selv i en tid med høye renter og stramme budsjetter. Men 262 000 kontoer er likevel en liten andel av Norges drøyt fire millioner voksne - de fleste har altså ikke tatt steget inn i skattefavorisert pensjonssparing.

Redaksjonelt - Kombinasjonen av lav sparerate og rekordhøy gjeld gjør norske husholdninger sårbare for nye prissjokk. Tallene fra Sverige denne uken er en påminnelse om at inflasjonspresset ikke er over i Norden. Redaksjonell betraktning basert på SSB 09842 og SSB 10902. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Utforsk interaktive grafer og hele tallgrunnlaget på faktaportalen.no/okonomi - og fullstendig kildehenvisning finner du på faktaportalen.no/kilder.

Sparer du mer eller mindre enn du trodde - og hva tror du får nordmenn til å velge forbruk fremfor buffer?


Kilder: SSB 10902, SSB 09842, SSB 10261, SSB 06944

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.