2026-04-11

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Energi og klima 2024 - oppdaterte tall fra SSB

Mens Equinor øyner mulighet for utbyttefest, viser de ferskeste klimatallene at norske utslipp faktisk faller år for år.

Foto: Mika Baumeister / Unsplash

Bakgrunn: Øyner mulighet for utbyttefest i oljekjempe - E24

Mens Equinor øyner mulighet for utbyttefest - E24 - viser de ferskeste klimatallene at norske utslipp faktisk faller år for år. I 2024 slapp Norge ut 44,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ned fra 51,1 millioner tonn i 2019. Det er ikke dramatisk, men det er en tydelig retning - og noen sektorer overrasker mer enn andre.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Utslippene faller - men ikke likt overalt

SSB (13931) viser at de samlede klimagassutslippene har gått ned hvert eneste år siden 2019. Sammenlignet med 1990-nivå er vi nå 9 prosent lavere. Det høres kanskje ikke imponerende ut, men bak gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller mellom sektorer.

a high voltage power line against a cloudy sky Foto: Rose Galloway Green / Unsplash

Den største overraskelsen er energiforsyning, som har kuttet utslippene sine med hele 36 prosent siden 2019 - fra 1 785 til 1 136 tusen tonn. Olje- og gassutvinning har også redusert med over 20 prosent i samme periode, til tross for høy aktivitet på sokkelen. Veitrafikk er ned nesten 14 prosent, trolig drevet av den kraftige veksten i elbiler.

På den andre siden er jordbruk og luftfart/sjøfart sektorer som knapt beveger seg. Jordbruket har bare kuttet 4,5 prosent på fem år. Der er det strukturelle utfordringer som ikke løses med en ladestasjoner og solcellepaneler.

Nesten all strøm er fornybar - men utslippene er ikke borte

Norge produserte 155,7 TWh strøm i 2024, og hele 99,7 prosent kom fra fornybare kilder, ifølge SSB (11561). Vindkraft alene sto for 14,5 TWh. Likevel slipper vi altså ut nær 45 millioner tonn klimagasser i året.

Det minner oss om at kraftproduksjon bare er én del av bildet. Transport, industri, olje- og gassutvinning og landbruk er sektorer der elektrifisering enten tar tid, koster mye eller er teknisk krevende. Den grønne strømmen er et solid fundament - men den løser ikke alt av seg selv.

Redaksjonelt - Trenden er positiv, men kuttet på 9 prosent siden 1990 er beskjedent sett opp mot de klimamålene Norge har forpliktet seg til. Tempoet må økes betydelig de neste tiårene. Redaksjonell betraktning basert på SSB 13931. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Utforsk interaktive grafer og alle tallene selv på faktaportalen.no/energi.

Hvilken sektor tror du har størst potensial for utslippskutt de neste ti årene - industri, transport eller landbruk?


Kilder: SSB 11561, SSB 13931. Fullstendig kildeoversikt: faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.