2026-04-06

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

IT-markedet i nedkjøling - men kompetansen etterspørres overalt

Ledige IT-stillinger er nesten halvert siden 2023K1, men SSB 10965 viser at IKT-kompetanse brukes i alle bransjer - ikke bare i IT-næringen. Tallene forteller en mer sammensatt historie enn overskriftene.

Foto: Lukas / Unsplash

Siden 2023 har tech-markedet i Norge vært i klar nedkjøling. Ledige stillinger i informasjon og kommunikasjon (J-næringen) falt fra 6 900 i 2023K1 til 3 700 i 2025K4 - en nedgang på 47 prosent på to og et halvt år.

Men det er bare halve historien.

Konsulentsektoren er tre ganger så stor

Når vi ser på faglig og forretningsmessig tjenesteyting (M-N) - som inkluderer mange IT-konsulentselskaper, tech-rådgivere og digitaliseringsbyråer - er bildet annerledes. Denne sektoren hadde 10 400 ledige stillinger i 2025K4, nesten tre ganger så mange som J-næringen alene.

Woman in suit reviews document with man. Foto: Vitaly Gariev / Unsplash

M-N fanger opp en stor del av IT-etterspørselen som ikke klassifiseres under J. Mange av Norges største IT-arbeidsgivere (Accenture, Capgemini, Sopra Steria og liknende) hører hjemme her.

Ser vi J og M-N samlet, er IT-markedet vesentlig større enn det den tradisjonelle "IT-næringen"-statistikken antyder.

IKT-kompetanse i alle bransjer

SSB tabell 10965 - Sysselsetting av IKT-spesialister - gir et enda bredere bilde. Tabellen viser andelen foretak i ulike næringer som sysselsetter IKT-spesialister:

NæringAndel (2024)
Informasjon og kommunikasjon72 %
Agentur- og engroshandel30 %
Detaljhandel24 %
Motorvognhandel23 %
Industri, kraft, vann og renovasjon21 %
Transport og lagring12 %
Overnatting og servering9 %
Bygge- og anlegg5 %

72 prosent av IT-foretakene sysselsetter IKT-spesialister - det er ikke overraskende. Men at 30 prosent av engroshandelen og 21 prosent av industrien gjør det samme, viser at IT-kompetanse lenge siden sluttet å være eksklusivt for IT-bransjen.

IT er ikke én bransje. Det er et lag av kompetanse som finnes i hele økonomien.

Lønn godt over snittet

Til tross for nedkjøling i antall utlyste stillinger holder lønningene seg godt. Gjennomsnittlig månedslønn i informasjon og kommunikasjon var 81 860 kr i 2025 - 26 prosent over gjennomsnittet for alle næringer på 64 650 kr.

Det er en vedvarende premie som reflekterer at etterspørselen etter IT-kompetanse forblir høy, selv om volumet av nyansettelser har falt fra pandemi-toppen.

Kjønnsgapet er imidlertid tydelig: menn i IT tjener 84 520 kr, kvinner 75 290 kr - en differanse på 11 prosent. Det er lavere enn mange andre næringer, men fortsatt merkbart.

Hva nedgangen faktisk betyr

Nedgangen fra 2023 er reell, men bør leses i kontekst. 2023K1 var et unormalt høyt toppunkt etter pandemiårene med massiv digital transformasjon. 3 700 ledige IT-stillinger i 2025K4 er lavt sammenliknet med toppen, men normalt sammenliknet med nivåene fra 2018–2020.

Det er heller ikke slik at IT-folk er overflødige - arbeidsmarkedet er strammere, men kompetansen forblir etterspurt i bredere deler av næringslivet enn statistikken for J-næringen alene viser.


Tallene i denne artikkelen er hentet fra SSB 11587 (ledige stillinger), SSB 10965 (IKT-spesialister per næring) og SSB 11419 (lønn). Se Teknologimarkedet for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.