NAV · Finanstilsynet
Uføreforsikring
Privat uføredekning som supplement til NAV-uføretrygd og uførepensjon fra arbeidsgiver. Viktig å kjenne til hva du allerede er dekket av - før du vurderer privat tilleggsforsikring.
Uføredekning finnes i tre former. Det er viktig å kjenne til hva du allerede er dekket av fra NAV og arbeidsgiver, før du vurderer om privat tilleggsforsikring er relevant for deg.
Uføretrygd fra NAV
Erstatter ca. 66 % av tidligere inntekt opp til 6G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp). Alle med tilstrekkelig opptjening har rett til dette ved varig nedsatt arbeidsevne (minst 50 %).
Se uførestatistikk →Uførepensjon via tjenestepensjon
De fleste tjenestepensjonsordninger (OTP) inkluderer uføredekning betalt av arbeidsgiver. Dekker typisk opp til 66–70 % av lønn inkludert NAV-uføretrygd. Dekning og vilkår varierer mellom avtaler.
Privat uføreforsikring
Relevant for selvstendig næringsdrivende uten OTP-dekning, eller ansatte som ønsker høyere dekning enn arbeidsgiver tilbyr. Kjøpes gjennom livsforsikringsselskaper. Pris avhenger av alder, yrke og ønsket dekning.
Hvem trenger privat uføreforsikring?
Selvstendig næringsdrivende
Har ikke OTP og dermed ingen uføredekning fra arbeidsgiver. Utelukkende avhengig av NAV-uføretrygd (66 % av inntekt opp til 6G). Privat uføreforsikring er spesielt viktig for denne gruppen.
Ansatte med lav tjenestepensjonsdekning
Noen bransjer og arbeidsgivere tilbyr kun minstekravet (2 %). Hvis uføredekning er svak eller ikke inkludert, kan privat forsikring fylle gapet mellom NAV-trygd og ønsket inntektsnivå.
Ansatte med god offentlig dekning
Offentlig ansatte (stat, kommune, helseforetak) har som regel god uføredekning via SPK og KLP. Behovet for privat tilleggsforsikring er typisk lavere her.
Unge med høy gjeld
Boliglån og studiegjeld kombinert med lav inntekt kan gjøre uførerisikoen særlig kostbar. Noen velger å sikre seg med en midlertidig uføreforsikring inntil gjelden er nedbetalt.
Sjekk hva du er dekket av
Logg inn på nav.no for å se din pensjonsopptjening og uføretrygdrettigheter. Sjekk også tjenestepensjonsavtalen din med arbeidsgiver for å se om uføredekning er inkludert.
Nytt på portalen
Kunnskapskartet: hvordan vi fikk hele portalen til å henge sammen →
Faktaportalen har nesten hundre statistikksider, og hver av dem har stått for seg selv. Nå er hele portalen modellert som én graf etter en modell fra informatikeren Mark Burgess, der alle sammenhenger uttrykkes med bare fire typer koblinger. Her er hvordan kartet er bygget, hva det avslørte om vår egen portal, og hvorfor det bevisst ikke er ett stort bilde av alt.
Matvarer ser billige ut på ett år. På fem år er de 35 prosent dyrere. →
Matvareprisene steg 1,1 prosent siste tolv måneder, lavere enn KPI totalt. Over fem år har de steget 35,2 prosent, mot 22,8 for KPI. Vi ser på hvorfor tolvmånederstallet villeder, hva prisregnskapet ditt faktisk består av, og hvorfor Sverige har Nordens laveste matvareinflasjon uten at det har noe med matvaremarkedet å gjøre.
Kunnskapskart: hvordan tallene henger sammen →
Ny side som viser årsakssammenhengene på tvers av seksjonene - fra styringsrente til gjeldsbelastning, fra sykefravær til uføretrygd - sammen med begrepene og kildene som binder sidene sammen.
Priskalkulatoren: kortere side og sorterbar tabell →
Søylene står nå i samme rad som kronebeløpet de viser, i stedet for i et eget diagram over tabellen. Alle fire kolonnene kan sorteres.
Priser i Norden: Norge mot naboene →
Harmonisert konsumprisindeks for Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Svensk matvareinflasjon ligger i minus, men det er et momskutt fra 12 til 6 prosent, ikke butikkpriser. Siden forklarer forskjellen, og hva som skjer når kuttet reverseres.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk45 visninger
- 2Kunnskapskart30 visninger
- 3Priser17 visninger
- 4Om portalen15 visninger
- 545 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte14 visninger
- 6Kilder og datagrunnlag13 visninger
- 7Levealder11 visninger
- 8Konkurser9 visninger
- 9Gjeld8 visninger
- 10Befolkning8 visninger