NAV · Finanstilsynet
Uføreforsikring
Privat uføredekning som supplement til NAV-uføretrygd og uførepensjon fra arbeidsgiver. Viktig å kjenne til hva du allerede er dekket av - før du vurderer privat tilleggsforsikring.
Uføredekning finnes i tre former. Det er viktig å kjenne til hva du allerede er dekket av fra NAV og arbeidsgiver, før du vurderer om privat tilleggsforsikring er relevant for deg.
Uføretrygd fra NAV
Erstatter ca. 66 % av tidligere inntekt opp til 6G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp). Alle med tilstrekkelig opptjening har rett til dette ved varig nedsatt arbeidsevne (minst 50 %).
Se uførestatistikk →Uførepensjon via tjenestepensjon
De fleste tjenestepensjonsordninger (OTP) inkluderer uføredekning betalt av arbeidsgiver. Dekker typisk opp til 66–70 % av lønn inkludert NAV-uføretrygd. Dekning og vilkår varierer mellom avtaler.
Privat uføreforsikring
Relevant for selvstendig næringsdrivende uten OTP-dekning, eller ansatte som ønsker høyere dekning enn arbeidsgiver tilbyr. Kjøpes gjennom livsforsikringsselskaper. Pris avhenger av alder, yrke og ønsket dekning.
Hvem trenger privat uføreforsikring?
Selvstendig næringsdrivende
Har ikke OTP og dermed ingen uføredekning fra arbeidsgiver. Utelukkende avhengig av NAV-uføretrygd (66 % av inntekt opp til 6G). Privat uføreforsikring er spesielt viktig for denne gruppen.
Ansatte med lav tjenestepensjonsdekning
Noen bransjer og arbeidsgivere tilbyr kun minstekravet (2 %). Hvis uføredekning er svak eller ikke inkludert, kan privat forsikring fylle gapet mellom NAV-trygd og ønsket inntektsnivå.
Ansatte med god offentlig dekning
Offentlig ansatte (stat, kommune, helseforetak) har som regel god uføredekning via SPK og KLP. Behovet for privat tilleggsforsikring er typisk lavere her.
Unge med høy gjeld
Boliglån og studiegjeld kombinert med lav inntekt kan gjøre uførerisikoen særlig kostbar. Noen velger å sikre seg med en midlertidig uføreforsikring inntil gjelden er nedbetalt.
Sjekk hva du er dekket av
Logg inn på nav.no for å se din pensjonsopptjening og uføretrygdrettigheter. Sjekk også tjenestepensjonsavtalen din med arbeidsgiver for å se om uføredekning er inkludert.
Nytt på portalen
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Levealder: tallene for menn er rettet, og 2025 er inne →
Levealderen for menn var faste tall hos oss og ikke hentet fra SSB. Nå kommer alle seriene fra SSB 05375: menn 81,6 år og kvinner 84,9 år i 2025, og en 67 år gammel mann har 18,1 år igjen. For 2024 sto det 18,0 år igjen ved 67; SSB oppgir 18,2.
Eiendomsskatt: 2025-tallene er inne →
326 kommuner hadde eiendomsskatt i 2025, og samlet beløp var 18,0 mrd kr, opp 2,5 prosent fra året før. Tallene hentes nå fra SSB 14155 ved hver kjøring; fram til nå sto serien stille på 2024.
Bransjeøkonomi: tallene er rettet og hentes nå fra SSB →
Sida viste håndlagde anslag med SSB som oppgitt kilde. Nå kommer omsetning, foretak og sysselsatte per næring fra SSB 12817, og driftsmargin fra SSB 14792 og 08142. Samlet omsetning er 8 470 mrd kr for 2024, ikke 3 940.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk84 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge32 visninger
- 3Aktørene i norsk datasenterindustri18 visninger
- 4Teknologirådets datasenterrapport er ute. Slik holder tallene17 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder16 visninger
- 6Pensjonssparing15 visninger
- 7Gjeld14 visninger
- 8Datasentrenes kraftforbruk12 visninger
- 9Klimasektorer12 visninger
- 10Krypto i norske datasentre12 visninger