Seks av ti norske kommuner gikk med underskudd i 2024. Det nasjonale snittet for netto driftsresultat - målet som forteller om en kommune klarer seg økonomisk - falt til minus 0,4 prosent. Anbefalt minimum er 1,75 prosent. 27 kommuner står allerede på ROBEK-listen, og KLP anslår at tallet kan nærme seg 100 innen 2027. KS kaller det den svakeste kommuneøkonomien på 40 år.
Små kommuner sliter mest
Tallene fra SSB KOSTRA viser et tydelig mønster: jo mindre kommunen er, desto verre går det. Blant kommuner med under 3 000 innbyggere - det gjelder 121 av Norges 356 kommuner - hadde tre av fire negativt driftsresultat i 2024. Snittet for denne gruppen var minus 1,8 prosent. For kommuner over 50 000 innbyggere var snittet pluss 2,1 prosent, godt over anbefalingen.
Dagbladet Børsen rapporterer at 180 kommuner er i «rød sone» og at kommunegjelden vokste med 35 milliarder kroner bare i 2024. SSB bekrefter at økonomien ble ytterligere svekket fra 2023 til 2024.
Hans-Petter Nygård-Hansen advarte allerede i 2024 i Computerworld om at Norge må halvere antall kommuner for å bevare velferdsstaten. I en oppfølger i 2025 skriver han at 357 kommuner er blitt en risiko for velferdsstaten. Han peker på at presset kommuneøkonomi, eldreomsorg, skole, politi, digitalisering og cybersikkerhet alle trekker i samme retning: strukturen med 356 kommuner er ikke bærekraftig.
Bakgrunn: Halver antall kommuner — det eneste bærekraftige alternativet — Hans-Petter Nygård-Hansen, Computerworld
Nygård-Hansen mener at halvering av antall kommuner er et minimum, og at vi kanskje må ned til rundt 100 kommuner for å få robuste fagmiljøer, trygg digitalisering og likeverdige tjenester i hele landet. Tallene fra KOSTRA støtter analysen: småkommuner klarer rett og slett ikke å levere det lovverket krever. Selv Tromsø — Norges største arktiske by — risikerer ROBEK med 271 millioner i akkumulert merforbruk.
Danmark tok grep - Norge nøler
Danmark gjennomførte sin kommunalreform i 2007 og gikk fra 271 til 98 kommuner. Evalueringen viser sterkere fagmiljøer, bedre IT-kompetanse og lavere administrasjonskostnader. Norges 356 kommuner har i snitt 15 400 innbyggere - under en tredjedel av Danmarks 55 000. Med en dansk modell ville Norge hatt rundt 100 kommuner.
Samtidig klarer mange norske kommuner knapt å rekruttere IT-kompetanse, mens kravene til personvern, sikkerhet og digital suverenitet bare øker. Helse og omsorg alene tar 34 prosent av kommunenes utgifter, og eldreandelen i små kommuner er på vei mot 30 prosent innen 2035.
Som Nygård-Hansen skriver: "Frivillighet har vist seg å være en oppskrift på videre handlingslammelse, ikke ansvarlig styring."
Vil du se de fulle tallene? På faktaportalen.no/okonomi/kommuneokonomi finner du interaktive grafer med ROBEK-historikk, driftsresultat per kommunestørrelse og eldrebølge-fremskriving.
Spørsmålet er ikke lenger om kommunekartet må tegnes om - men om politikerne tar grep før Norge går tomt for tid.
Kilder: SSB KOSTRA 12367, ROBEK (Kommunal- og distriktsdepartementet), KLP, E24, Dagbladet Børsen, NRK, VG, Kommunal Rapport, Hans-Petter Nygård-Hansen i Computerworld. Fullstendig kildeoversikt på faktaportalen.no/kilder.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Tallene er hentet fra SSB KOSTRA 12367, ROBEK og KLP. Se faktaportalen.no/okonomi/kommuneokonomi for interaktive grafer og tabeller.