Seks av ti norske kommuner gikk med underskudd i 2024. Det nasjonale snittet for netto driftsresultat - målet som forteller om en kommune klarer seg økonomisk - falt til minus 0,4 prosent. Anbefalt minimum er 1,75 prosent. 27 kommuner står allerede på ROBEK-listen, og KLP anslår at tallet kan nærme seg 100 innen 2027. KS kaller det den svakeste kommuneøkonomien på 40 år.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Små kommuner sliter mest
Tallene fra SSB KOSTRA viser et tydelig mønster: jo mindre kommunen er, desto verre går det. Blant kommuner med under 3 000 innbyggere - det gjelder 121 av Norges 356 kommuner - hadde tre av fire negativt driftsresultat i 2024. Snittet for denne gruppen var minus 1,8 prosent. For kommuner over 50 000 innbyggere var snittet pluss 2,1 prosent, godt over anbefalingen.
Dagbladet Børsen rapporterer at 180 kommuner er i «rød sone» og at kommunegjelden vokste med 35 milliarder kroner bare i 2024. SSB bekrefter at økonomien ble ytterligere svekket fra 2023 til 2024.
Hans-Petter Nygård-Hansen advarte allerede i 2024 i Computerworld om at Norge må halvere antall kommuner for å bevare velferdsstaten. I en oppfølger i 2025 skriver han at 357 kommuner er blitt en risiko for velferdsstaten. Han peker på at presset kommuneøkonomi, eldreomsorg, skole, politi, digitalisering og cybersikkerhet alle trekker i samme retning: strukturen med 356 kommuner er ikke bærekraftig.
Bakgrunn: Halver antall kommuner - det eneste bærekraftige alternativet - Hans-Petter Nygård-Hansen, Computerworld
Nygård-Hansen mener at halvering av antall kommuner er et minimum, og at vi kanskje må ned til rundt 100 kommuner for å få robuste fagmiljøer, trygg digitalisering og likeverdige tjenester i hele landet. Tallene fra KOSTRA støtter analysen: småkommuner klarer rett og slett ikke å levere det lovverket krever. Selv Tromsø - Norges største arktiske by - risikerer ROBEK med 271 millioner i akkumulert merforbruk.
Danmark tok grep - Norge nøler
Danmark gjennomførte sin kommunalreform i 2007 og gikk fra 271 til 98 kommuner. Evalueringen viser sterkere fagmiljøer, bedre IT-kompetanse og lavere administrasjonskostnader. Norges 356 kommuner har i snitt 15 400 innbyggere - under en tredjedel av Danmarks 55 000. Med en dansk modell ville Norge hatt rundt 100 kommuner.
Samtidig klarer mange norske kommuner knapt å rekruttere IT-kompetanse, mens kravene til personvern, sikkerhet og digital suverenitet bare øker. Helse og omsorg alene tar 34 prosent av kommunenes utgifter, og eldreandelen i små kommuner er på vei mot 30 prosent innen 2035.
Som Nygård-Hansen skriver: "Frivillighet har vist seg å være en oppskrift på videre handlingslammelse, ikke ansvarlig styring."
Vil du se de fulle tallene? På faktaportalen.no/okonomi/kommuneokonomi finner du interaktive grafer med ROBEK-historikk, driftsresultat per kommunestørrelse og eldrebølge-fremskriving.
Spørsmålet er ikke lenger om kommunekartet må tegnes om - men om politikerne tar grep før Norge går tomt for tid.
Kilder: SSB KOSTRA 12367, ROBEK (Kommunal- og distriktsdepartementet), KLP, E24, Dagbladet Børsen, NRK, VG, Kommunal Rapport, Hans-Petter Nygård-Hansen i Computerworld. Fullstendig kildeoversikt på faktaportalen.no/kilder.