2026-05-16

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

457 000 foretak i Norge - hva lever de egentlig av?

Norge har nesten en halv million registrerte foretak.

Foto: Jakub Nawrot / Unsplash

Norge har nesten en halv million registrerte foretak. Det er flere enn mange tror, og bak det tallet skjuler det seg en næring som slår alle andre med god margin. De nyeste tilgjengelige tallene fra SSB er fra 2024.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Konsulenter og rådgivere topper lista

SSB registrerte totalt 457 490 foretak i Norge i 2024. Det er omtrent like mange som hele befolkningen i Bergen og Stavanger til sammen. Den største næringen er ikke bygg og anlegg, ikke transport og heller ikke handel - det er faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Hele 66 848 foretak driver med slikt i 2024. Tenk konsulenter, arkitekter, revisorer, ingeniører og forskere. Nesten hvert sjuende foretak i landet hører altså hjemme i denne kategorien.

A group of people walking down a street next to parked cars Foto: Ed Wingate / Unsplash

Det sier noe om hvilken retning norsk næringsliv har beveget seg. Vi er ikke lenger bare et land av fiskere og oljearbeidere - vi er i stor grad et land av folk som selger kunnskap og kompetanse.

Tolv og en halv prosent - er det bra?

Et annet tall som er verdt å stoppe opp ved, er driftsmarginen. Sett under ett leverte norske foretak en driftsmargin på 12,5 prosent i 2024 (SSB). Det betyr at for hver hundre kroner i omsetning satt bedriftene igjen med tolv og en halv krone etter at driftskostnadene var betalt. Om det er mye eller lite avhenger selvsagt av bransje og sammenligningsgrunnlag, men det gir et nyttig bilde av hvor lønnsomt norsk næringsliv er sett under ett.

Redaksjonelt - At faglig og teknisk tjenesteyting er den klart største næringen etter antall foretak, kan tyde på at den norske forretningskulturen har blitt mer kunnskapsintensiv og spesialisert de siste tiårene. Det er ikke nødvendigvis en direkte konsekvens av ett enkelt politisk valg, men snarere en gradvis strukturendring drevet av utdanningsnivå, digitalisering og et kostnadsnivå som gjør enkel produksjon lite konkurransedyktig. Redaksjonell betraktning basert på SSB 12936 og SSB 12910. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

faktaportalen.no/naringsliv/utvikling kan du selv utforske hvordan foretakstall og marginer varierer mellom næringer, fylker og størrelsesgrupper - med interaktive grafer og nedlastbare tabeller.

Hvilken næring tror du vil vokse mest de neste ti årene - og hva sier det om fremtidens arbeidsmarked?


Tallene er hentet fra SSB (12936, 12910, 14001, 07371) for perioden 2024. Se faktaportalen.no/naringsliv/utvikling for sist oppdaterte tall.


Tallene er hentet fra SSB 12936 og SSB 12910 og SSB 14001 og SSB 07371. Se faktaportalen.no/naringsliv/utvikling for interaktive grafer og tabeller.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
BloggNytt

Kunnskapskartet: hvordan vi fikk hele portalen til å henge sammen

Faktaportalen har nesten hundre statistikksider, og hver av dem har stått for seg selv. Nå er hele portalen modellert som én graf etter en modell fra informatikeren Mark Burgess, der alle sammenhenger uttrykkes med bare fire typer koblinger. Her er hvordan kartet er bygget, hva det avslørte om vår egen portal, og hvorfor det bevisst ikke er ett stort bilde av alt.

BloggNytt

Matvarer ser billige ut på ett år. På fem år er de 35 prosent dyrere.

Matvareprisene steg 1,1 prosent siste tolv måneder, lavere enn KPI totalt. Over fem år har de steget 35,2 prosent, mot 22,8 for KPI. Vi ser på hvorfor tolvmånederstallet villeder, hva prisregnskapet ditt faktisk består av, og hvorfor Sverige har Nordens laveste matvareinflasjon uten at det har noe med matvaremarkedet å gjøre.

KunnskapskartNytt

Kunnskapskart: hvordan tallene henger sammen

Ny side som viser årsakssammenhengene på tvers av seksjonene - fra styringsrente til gjeldsbelastning, fra sykefravær til uføretrygd - sammen med begrepene og kildene som binder sidene sammen.

ØkonomiOppdatert

Priskalkulatoren: kortere side og sorterbar tabell

Søylene står nå i samme rad som kronebeløpet de viser, i stedet for i et eget diagram over tabellen. Alle fire kolonnene kan sorteres.

ØkonomiNytt

Priser i Norden: Norge mot naboene

Harmonisert konsumprisindeks for Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Svensk matvareinflasjon ligger i minus, men det er et momskutt fra 12 til 6 prosent, ikke butikkpriser. Siden forklarer forskjellen, og hva som skjer når kuttet reverseres.

Mest lest siste 7 dager

  1. 1Datasentre og kraftforbruk45 visninger
  2. 2Kunnskapskart30 visninger
  3. 3Priser17 visninger
  4. 4Om portalen15 visninger
  5. 545 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte14 visninger
  6. 6Kilder og datagrunnlag13 visninger
  7. 7Levealder11 visninger
  8. 8Konkurser9 visninger
  9. 9Gjeld8 visninger
  10. 10Befolkning8 visninger